Store og økende belastninger
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Norge bør satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.
NRK har nylig fortalt om en klar overdødelighet blant unge i Norge i 2022 og 2023, som i stor grad synes å stamme fra økt dødelighet fra hjerte- og karsykdom. Dag og Tid (8. mars) setter også søkelys på utviklingen, og har intervjuet fagdirektør ved FHI Preben Aavitsland.
Overdødeligheten av hjerte- og karsykdom hos yngre er et brudd med en mangeårig fallende trend. Årsakene er fortsatt uklare, men den økte dødeligheten i Norge sammenfalt med at man slapp koronaviruset løs. I land som Sverige og USA, der man i mindre grad bremset viruset tidlig i pandemien, startet tilsvarende endringer i 2020. Når Aavitsland hevder at manglende økning i kardiovaskulær mortalitet i Sverige fra 2020–2022 tilsier at covid-19 ikke er en årsak, er det egnet til å tåkelegge; utviklingen i Sverige må analyseres fra 2019. I USA har man sett at økningen i dødelighet av hjerte-kar-sykdom hos yngre samvarierer med store covid-19-bølger.
Aavitsland avviser indirekte uttalelsene fra flere av våre fremste fagfolk innen feltet, som advarer om at vi må ta senfølger etter covid-19 på alvor, og viser til det som synes å være epidemiologiske studier.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
