Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Endå meir om seinfølgjer
Les også
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Les også
Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.
Foto: David Goldman / AP / NTB
Seinfølgjer etter covid-19
Les også
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Les også
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Les også
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Les også
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Med smitte skal landet vernast
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Endå meir om seinfølgjer
Les også
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Les også
Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.
Foto: David Goldman / AP / NTB
Seinfølgjer etter covid-19
Les også
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Les også
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Les også
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Les også
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Med smitte skal landet vernast
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
I innlegget «Meir om seinfølger» i Dag og Tid 26. april hevder Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet at dødeligheten blant unge har vært stabil siden 2015, og trekker en rekke studier om senfølger av covid-19 i tvil. Mens han er opptatt med å kritisere andres omgang med fakta, er Aavitslands bruk av statistikk også tvilsom.
Aavitsland, en av medforfatterne til FHIs overdødelighetsrapport (16. april 2024), skriver at rapporten viser at dødsfall blant personer under 40 har vært stabile siden 2015, men i rapporten står det at det var en overdødelighet på 105 personer under 40 i 2023. Videre er påstanden om en «stabil trend» fra 2015 til 2019 feilaktig.
Trenden fra 2000 til 2019 avslører at Aavitslands «stabile trend» er normal variasjon innenfor en 20-årig konstant nedgang, brått avsluttet av et oppsving i 2023. Rapporten viser kun data fra 2010, noe som legger kunstig vekt på tilfeldig variasjon i senere år. Disse nyansene er nødvendige for å forstå totalbildet, men Aavitslands ønske er tydeligvis ikke å vise helheten.
Aavitsland hevder at FHI-rapporten viser at det ikke er økning i hjerte- og kardødsfall hos yngre. Det kan stemme, men man kan ikke bruke denne rapporten til å fastslå dette. Rapporten viser data per kvartal, som påvirkes av sesongmessige variasjoner, og viser kun tall f.o.m. 2016, uten en langsiktig trendanalyse.
Aavitsland viser til en systematisk gjennomgang publisert i BMC Medicine, et tidsskrift med begrenset anerkjennelse, og hevder at «tilsynelatende urovekkende funn skyldes skjevheter i studiene». Konklusjonen i samme artikkel sier noe helt annet: «Det er et bredt spektrum av langvarige hjertekomplikasjoner av covid-19.»
Aavitsland påstår ofte at studier som viser at senfølger er både vanlige og alvorlige, er skjeve og uten verdi for Norge. Statistiske teknikker kan måle hvor motstandsdyktige funn er mot umålte skjevheter. Jeg har brukt dem og funnet at mange av studiene som Aavitsland har avskrevet, faktisk er robuste. Det er uklart hvorfor de ignoreres av Aavitsland. Vurdering av metodisk validitet bør overlates til erfarne statistikere.
Aavitsland nevner at FHI gjør systematiske litteraturgjennomganger om senfølger, og viser til en selvpublisert rapport fra 2022 som ikke er fagfellevurdert. Hva med 2023 og 2024?
I juli 2023 publiserte FHI en til, som vurderte 6918 studier, men regnet alle som ikke relevante. De ble sittende igjen med null studier. Dette er ikke et unntak. Aavitsland avviser ofte fagfellevurderte artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden som viser at covid-19 har alvorlige langtidskonsekvenser for mange, selv etter vaksinasjon.
En nylig studie av 188.137 nordmenn viste en sammenheng mellom covid-19 og langsiktige hukommelsesproblemer og ble publisert i det verdenskjente tidsskriftet NEJM. Allikevel har den ikke påvirket norsk helsepolitikk. Verken regjeringens koronastrategi eller FHIs risikovurderinger nevner senfølger. Er dette fordi eksistensen av senfølger går imot den nåværende strategien, hvor vi motsetter oss smitteverntiltak?
Aavitsland fremstiller det som om vi kun har to muligheter: ukontrollert smitte eller nedstengning. I Dag og Tid 15. mars ga FHIs Carol Holm-Hansen flere alternativ som kan beskytte oss uten å være inngripende. Men før vi snakker om løsningen, må myndighetene først anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Bør vi klandre regjeringen, FHI eller begge to? Uansett er det den norske befolkningen som betaler prisen. Med helsa som innsats. For lesere som ikke kjenner noen som er påvirket av senfølger, gi det noen covid-bølger til. WHO anslår at 1 av 10 infeksjoner gir senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge dem.
Norge har hatt 5 millioner infeksjoner i året siden 2022. Denne gangen vil jeg la leseren gjøre statistikken selv.
Richard Aubrey White har ein doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved FHI, men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
I innlegget «Meir om seinfølger» i Dag og Tid 26. april hevder Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet at dødeligheten blant unge har vært stabil siden 2015, og trekker en rekke studier om senfølger av covid-19 i tvil. Mens han er opptatt med å kritisere andres omgang med fakta, er Aavitslands bruk av statistikk også tvilsom.
Aavitsland, en av medforfatterne til FHIs overdødelighetsrapport (16. april 2024), skriver at rapporten viser at dødsfall blant personer under 40 har vært stabile siden 2015, men i rapporten står det at det var en overdødelighet på 105 personer under 40 i 2023. Videre er påstanden om en «stabil trend» fra 2015 til 2019 feilaktig.
Trenden fra 2000 til 2019 avslører at Aavitslands «stabile trend» er normal variasjon innenfor en 20-årig konstant nedgang, brått avsluttet av et oppsving i 2023. Rapporten viser kun data fra 2010, noe som legger kunstig vekt på tilfeldig variasjon i senere år. Disse nyansene er nødvendige for å forstå totalbildet, men Aavitslands ønske er tydeligvis ikke å vise helheten.
Aavitsland hevder at FHI-rapporten viser at det ikke er økning i hjerte- og kardødsfall hos yngre. Det kan stemme, men man kan ikke bruke denne rapporten til å fastslå dette. Rapporten viser data per kvartal, som påvirkes av sesongmessige variasjoner, og viser kun tall f.o.m. 2016, uten en langsiktig trendanalyse.
Aavitsland viser til en systematisk gjennomgang publisert i BMC Medicine, et tidsskrift med begrenset anerkjennelse, og hevder at «tilsynelatende urovekkende funn skyldes skjevheter i studiene». Konklusjonen i samme artikkel sier noe helt annet: «Det er et bredt spektrum av langvarige hjertekomplikasjoner av covid-19.»
Aavitsland påstår ofte at studier som viser at senfølger er både vanlige og alvorlige, er skjeve og uten verdi for Norge. Statistiske teknikker kan måle hvor motstandsdyktige funn er mot umålte skjevheter. Jeg har brukt dem og funnet at mange av studiene som Aavitsland har avskrevet, faktisk er robuste. Det er uklart hvorfor de ignoreres av Aavitsland. Vurdering av metodisk validitet bør overlates til erfarne statistikere.
Aavitsland nevner at FHI gjør systematiske litteraturgjennomganger om senfølger, og viser til en selvpublisert rapport fra 2022 som ikke er fagfellevurdert. Hva med 2023 og 2024?
I juli 2023 publiserte FHI en til, som vurderte 6918 studier, men regnet alle som ikke relevante. De ble sittende igjen med null studier. Dette er ikke et unntak. Aavitsland avviser ofte fagfellevurderte artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden som viser at covid-19 har alvorlige langtidskonsekvenser for mange, selv etter vaksinasjon.
En nylig studie av 188.137 nordmenn viste en sammenheng mellom covid-19 og langsiktige hukommelsesproblemer og ble publisert i det verdenskjente tidsskriftet NEJM. Allikevel har den ikke påvirket norsk helsepolitikk. Verken regjeringens koronastrategi eller FHIs risikovurderinger nevner senfølger. Er dette fordi eksistensen av senfølger går imot den nåværende strategien, hvor vi motsetter oss smitteverntiltak?
Aavitsland fremstiller det som om vi kun har to muligheter: ukontrollert smitte eller nedstengning. I Dag og Tid 15. mars ga FHIs Carol Holm-Hansen flere alternativ som kan beskytte oss uten å være inngripende. Men før vi snakker om løsningen, må myndighetene først anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Bør vi klandre regjeringen, FHI eller begge to? Uansett er det den norske befolkningen som betaler prisen. Med helsa som innsats. For lesere som ikke kjenner noen som er påvirket av senfølger, gi det noen covid-bølger til. WHO anslår at 1 av 10 infeksjoner gir senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge dem.
Norge har hatt 5 millioner infeksjoner i året siden 2022. Denne gangen vil jeg la leseren gjøre statistikken selv.
Richard Aubrey White har ein doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved FHI, men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Endå meir om seinfølgjer
Les også
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Fleire artiklar
Rotneims-Knut og kona hans Margrethe, spela av Ådne Geicke Kolbjørnhus og Margit Myhr, gifta seg kring 1839.
Foto: Knut Utler / Folkorg
Forrykande om Rotneims-Knut
Det nylaga teaterstykket om stordansaren Rotneims-Knut hausta ellevill applaus.
Den tyske fiolinisten Isabelle Faust med ein Stradivarius-fiolin frå 1702.
Foto: Felix Broede
Dryge dobbeltgrep
I hendene til Faust får Brahms’ fiolinkonsert tyngd og truverd.
Kaninholheismuzak
Yetsuby lagar lukksalig psykotisk eventyrmusikk.
Helena Wright under tevlinga i open klasse på Landskappleiken med den sjølvbygde strykelyra.
Foto: Folkorg
Med mellomalderen til Landskappleiken
Helena Wright, opphavleg frå Finland, kom til Landskappleiken med eit mellomalderinstrument – strykelyra.
Vinnaren i A-klassa i hardingfele Per Anders Buen Garnås saman med dei to andre finalistane, Sindre Tronrud og Ottar Kåsa.
Foto: Folkorg
Landskappleik med rekordtal
GOL: Det var meir enn 1000 deltakarar og om lag 5500 tilskodarar på Landskappleiken på Gol sist veke.