Jan Ove Ulstein fortsetter diskusjonen med Rune Slagstad etter at han lanserte sin bok Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling på Litteraturhuset i Oslo 8. mai. Han går videre med spørsmålet om min ikke «teknologiske» (som det står), men teologiske betydning. Ulstein siterer seg selv: «Eg har ikkje sett spor i fagteologien der ein byggjer på hans samla konsept» (Dag og Tid 23. juni).
Alle kan kanskje ha behov for å sette spor etter seg. Da er det viktig å minne om vår alles plass i den store sammenheng. Vi er brikker i en pågående skapelsesprosess som startet for ca. 16,4 milliarder år siden med en Kosmisk Bevissthet («Gud») som nedfelte seg i en materiell verden for 13,8 milliarder år siden («Big Bang»). Med våre små hjerner er vi ikke i stand til å overskue mål, hensikt og tidsplan for det hele. Og som enkeltpersoner med bare 80–90 års levetid har vi høyst betydning som bitte små fargeklatter i det store bildet.
Gud «har latt lyset skinne i våre hjerter for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram», sier Paulus. Og – legger han til – denne skatten har vi i leirkar «for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv». Da er vi satt på rett plass! Det er «Guds herlighet» som skal lyse. Om og hvilken betydning vi som enkeltpersoner har, blir kanskje først synlig etter tiden vi får på jorden. Og skulle vi synes mens vi lever, så er det som oftest våre egoer som stråler, og den glansen blekner fort, vet vi.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
