«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
Sidan 1950-åra har me levd i skuggen av ein mogleg altøydeleggande atomkrig. Har likevel eksistensen av slike våpen forhindra ein tredje verdskrig? Kan me stola på at inga atommakt vil ta desse våpena i bruk av frykt for at motparten slår tilbake? Og i dagens situasjon: Kan me leggja til grunn at Putin-regimet ikkje vil våga å setja inn atomvåpen for å nå måla sine i Ukraina? Kan altså Vesten innretta politikken sin overfor Ukraina og Russland som om atomvåpena ikkje fanst?
Svaret på det første av desse spørsmåla er at me ikkje veit – me vil aldri få vita om det er eksistensen av atomvåpen som så langt har forhindra ein ny krig direkte mellom atommaktene. Svaret på dei andre spørsmåla er nei – logikken til terrorbalansen kan svikta. Det finst ingen garanti for at Russland ikkje vil ta i bruk atomvåpen mot Ukraina eller mot land som støttar Ukraina. At Russland faktisk kan ta i bruk atomvåpen, må derfor vera ein del av grunnlaget for Vestens svar på Russlands aggresjon.
Utvalde mål
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
