Vestre må avslutte konflikter og beklage
Folkerørsla for lokalsjukehusa demonstrerer mot helseføretakmodellen utanfor Stortinget i 2017.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
«Svært mange av de 300.000 som jobber i Helse-vesenet, merker daglig følgene av Helseforetaks-modellen som nå videreføres av Ap og Sp.»
Statsråd Jan Christian Vestre har nå presentert sitt reformprosjekt i Helsevesenet. I den forbindelse har han gledelig nok søkt å forankre sitt forslag til fagorganisasjonene. Han er dermed den første helseminister som de siste 25 år har forsøkt å gjøre en reform nedenfra grasrota og opp til statsråden. Men dette garanterer likevel ikke for at det blir samarbeid og ikke konflikt med grasrota. Alle er enige om FN-charteret, men det blir likevel krig. Helsereformen er allerede sentral i offentlige debatt.
Hva må Vestre gjøre for å forhindre ødeleggende konflikter? Først og fremst må han klare å oppnå nødvendig tillit på grasrota. Men tillit fra grasrota forutsetter at han, på sin side, viser stor nok tillit til sine ansattes kompetanse, dømmekraft og seriøsitet. Han kan vise det på en troverdig måte, om han snarest tar tre grep.
Det første grepet er umiddelbar opphevelse av Helseforetaksmodellen, og i samarbeid med fagfolkene utvikle en tillitsmodell som endrer Helsevesenet fra å være lik en bilfabrikk til å bli en menneskebehandlende organisasjon.
Det er en elementær kunnskap at hvis man skal lykkes med en inngripende reform i en organisasjon som helsevesenet, må det på forhånd være enighet med dem det gjelder om (1) at reform er nødvendig, (2) hva reformen skal omfatte av tiltak som vil merkes av pasientene, og (3) hvilke fagfolk som skal iverksette dem. Prosessen forutsetter en stabil tillit til ledelsens vurderinger.
Et skrekkeksempel på den motsatte fremgangsmåten er statsråd Tønnes og Stoltenberg I-regjeringens innføring av Helseforetaksmodellen i 2001 uten noen som helst forankring i de kliniske miljøene. Tvert imot uttalte Tønne offentlig at reformen måtte gjennomføres i så stort tempo at fagfolkene ikke fikk tid til å protestere. Den «støyen» som likevel kom, har ennå ikke lagt seg.
Svært mange av de 300.000 (og deres familier) som jobber i Helsevesenet, merker daglig følgene av Helseforetaksmodellen som nå videreføres av Ap og Sp. Diskusjonen må ikke isoleres til en diskusjon om økonomi alene. Det innebærer store etiske og faglige problemer å måtte jobbe ved «bilfabrikkens samlebånd» i stedet for i en menneskebehandlende organisasjon. Det kan blant annet fremme en kynisk holdning til pasientene fordi den enkelte behandler ikke må ta ansvaret for hvordan det går videre med sin pasient, men kan skyve det over til neste behandler, og så videre. Eller over til pårørende.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
