Vi kan ikke lukke øynene for den ubehagelige sannheten
Tollhunden Maddie ser etter narkotika på Svinesund.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kokainens vei fra fattige bønder til toppen av nytelsespyramiden i det rike Vesten er brolagt med elendighet, lidelse og død.
Dag og Tid skrev 6. september om rusdrevet gjengkriminalitet og kokain. Dette innlegget retter søkelyset mot rusbrukernes personlige ansvar for miljøavtrykket av egen atferd på linje med at egen livsstil har gitt oss ord som pels-, kjøtt- og flyskam, og at produkter basert på barnearbeid nå er tabu.
Kokainens vei fra fattige bønder til toppen av nytelsespyramiden i det rike Vesten er brolagt med elendighet, lidelse og død. Vi kjenner mønsteret fra kolonitiden. Kjeden starter med at fattige bønder dyrker kokabusken i stedet for bærekraftige produkter. Ifølge NRK på nettet 9. august i år har avskogingen som følge av kokaplantasjer på peruansk side doblet seg mellom 2019 og 2023. Urfolk er de naturlige beskytterne av Amazonas' regnskog, men når kriminelle tvinger dem ut av deres levesett, går det ut over regnskogvernet.
Dag og Tid gjengir Jonas Kinge Bergland i Aftenposten 23. februar i fjor, han skriver også om miljøavtrykket: «Sementavfall, bensin, svovelsyre, batterisyre og blekemiddel blir deretter dumpet rett ut i naturen. Det anslås at kokainproduksjon i Sør-Amerika produserer rundt 14.000 tonn kjemisk avfall årlig og er svært skadelig for plante- og dyreliv.» Bergland skriver om kokainens ferd ut av jungelen: «De som rekrutteres til slikt, er stort sett fattige unge gutter uten utdannelse, såkalte 'muldyr'.» Dersom noen «muldyr» vil trekke seg fra jobben, blir de «gjerne drept eller overlatt til myndighetene for brudd på narkolovgivningen», skriver han.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
