Vi kan ikke lukke øynene for den ubehagelige sannheten
Tollhunden Maddie ser etter narkotika på Svinesund.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kokainens vei fra fattige bønder til toppen av nytelsespyramiden i det rike Vesten er brolagt med elendighet, lidelse og død.
Dag og Tid skrev 6. september om rusdrevet gjengkriminalitet og kokain. Dette innlegget retter søkelyset mot rusbrukernes personlige ansvar for miljøavtrykket av egen atferd på linje med at egen livsstil har gitt oss ord som pels-, kjøtt- og flyskam, og at produkter basert på barnearbeid nå er tabu.
Kokainens vei fra fattige bønder til toppen av nytelsespyramiden i det rike Vesten er brolagt med elendighet, lidelse og død. Vi kjenner mønsteret fra kolonitiden. Kjeden starter med at fattige bønder dyrker kokabusken i stedet for bærekraftige produkter. Ifølge NRK på nettet 9. august i år har avskogingen som følge av kokaplantasjer på peruansk side doblet seg mellom 2019 og 2023. Urfolk er de naturlige beskytterne av Amazonas' regnskog, men når kriminelle tvinger dem ut av deres levesett, går det ut over regnskogvernet.
Dag og Tid gjengir Jonas Kinge Bergland i Aftenposten 23. februar i fjor, han skriver også om miljøavtrykket: «Sementavfall, bensin, svovelsyre, batterisyre og blekemiddel blir deretter dumpet rett ut i naturen. Det anslås at kokainproduksjon i Sør-Amerika produserer rundt 14.000 tonn kjemisk avfall årlig og er svært skadelig for plante- og dyreliv.» Bergland skriver om kokainens ferd ut av jungelen: «De som rekrutteres til slikt, er stort sett fattige unge gutter uten utdannelse, såkalte 'muldyr'.» Dersom noen «muldyr» vil trekke seg fra jobben, blir de «gjerne drept eller overlatt til myndighetene for brudd på narkolovgivningen», skriver han.
Ferden videre er basert på en godt smurt kjede. Den kokainen du ruser deg på, er brakt til Norge av en kurer som nå kanskje soner ti år i fengsel – litt av en skjebne å ha på samvittigheten. Bakmenn i Norge rekrutterer gjeldstyngede, rusavhengige gateselgere, ofte bare barn – deres framtid er mørk.
Alle brukere er i risikosonen, det går galt med mange. Det rammer barn, ektefeller og foreldre, samfunnet påføres store kostnader til behandling, uføretrygd og i form av tapt levetid, og folk i nærmiljøet der omsetning og bruk foregår, får nedsatt livskvalitet – barn leker mellom sprøyter og brukerutstyr på bakken.
Et slagord i datidens kamp mot alkoholen var: «Tenkende arbeidere drikker ikke – drikkende arbeidere tenker ikke». Oppdatert: «Tenkende ungdom ruser seg ikke – ruset ungdom tenker ikke». Dagens rusdebatt går på tvers av det en kunne vente. MDG er for «ren luft» og mot «forurensing og spredning av miljøgifter», men agiterer for individuell bruk av gifter. Slagordet «ikke spis kjøtt» blir meningsløst når narkotika er OK.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
