Her i bokstova har me ein gyllen regel om ekspertar, nemleg at me vil vise til kva dei vise seier, om berre det dei seier, er vist. Når ekspertane på årstider seier at våren jamnast femner om månadene mars, april og mai, vel, så kjem det ikkje antyding til protestar frå Klok-redaksjonen. Me vil ha vår, og helst ville me ha hatt han i går.
Med vårløysing i kjømda er det freistande å lage eit billeg ordspel på kor mange som kom fram til vår løysing denne gongen. Sjølv om nokre få såg feil på kalenderen og missa på tilleggsspørsmålet, vart det likevel ny verdsrekord. Heile 89 innsendarar leita fram løysinga. Kan hende lyt eg stramme skruen?
Bent Arne Sæther skriv: «Denne gangen fant jeg ingen spor i utdraget. Men oppgaveteksten gav noen assosiasjoner. ’Ei dame som kjem langvegsfrå til Finnmark?’ Berlevåg ligger i Finnmark, og Berlevåg kopler jeg til ei legendarisk bok som jeg riktignok aldri har lest. Det blei å leite fram Karen Blixens Babettes gjestebud på Nasjonalbibliotekets bokhylle, oversatt av Inger Hagerup og utgitt i 1996. Alt på side 17 viser det seg at Babette dukker opp hos to eldre søstre i Berlevåg ’en regnværsnatt i juni 1871’. Hun har med seg et brev fra Monsieur Papin, en tidligere gjest i huset. Brevet forteller at Madame Babette Hersant er kommunard, blant dem som slapp unna da Thiers’ tropper knuste Pariserkommunen. Babette får bli hos søstrene, og historien bygger seg opp til gjestebudet. Babette insisterer på å bruke en stor lotterigevinst på et gedigent måltid. Råvarer og drikke blir bestilt fra Paris, og gjestene blir servert fantastiske retter. Men bare general Löwenhielm er i stand til å forstå hvor storslagent måltidet er. Han kjenner igjen rettene fra Café Anglais i Paris. Det viser seg da også at Babette Hersant var kokk der, før Pariserkommunens dager. Takk for påskuddet til å lese den!»
Lars Helge Nilsen skriv: «Medikus Libri oppgir at på originalspråket var fortellingen en del av en samling som kom ut i 1958. Dvs. samlingen Skæbne-Anekdoter. Det er jo for så vidt riktig. Men fortellingen ble først publisert på engelsk som Babette’s Feast i 1950, i magasinet Ladies’ Home Journal, under Blixens pseudonym Isak Dinesen.»
Merete Steen skriv: «Fortellingen er så vakker, så magisk og kan leses om og om igjen, den bare utvider seg.»
Magnhild Reisæter skriv: «Dette er ei bok ein ikkje gløymer.»
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
