E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Slik kan innsida av eit datasenter sjå ut - og i slike senter reiser kommunikasjonstrafikk ut av Noreg, før den går att igjen.
lllustrasjonsbilete: Shutterstock.
I 2023 fekk Etterretningstenesta lovheimel til å overvake store delar av den elektroniske kommunikasjonen til norske borgarar. Men fullmaktene er for vide og kontrollen med overvaking for dårleg, meiner ei samanslutning av dei største presseorganisasjonane i Noreg. Om det stemmer, vert opp til Oslo tingrett.
Overvakingsheimlane som no skal under lupa, vert gjerne kalla det digitale grenseforsvaret. Grovt forklart kan E-tenesta, i medhald av E-lova, samle inn og lagre store mengder kommunikasjonsdata som kryssar grensene til Noreg, og påleggje telekommunikasjonsselskapa å leggje til rette for det, såkalla «tilrettelagd innhenting» (TI).
Mesteparten av elektronisk kommunikasjon mellom nordmenn – anten dei brukar Telenor, Telia eller Ice, eller nytter internett, til dømes via Signal, Instagram, Facebook eller Outlook – går via utlandet. Datatrafikken går til dømes via fiberoptiske kablar til Sverige, eller skylagringstenarar på kontinentet, og tilbake igjen til Noreg.
Det inneber at E-tenesta kan overvake store delar av kommunikasjonen mellom norske borgarar, i tillegg til internettaktiviteten vår, sjølv om oppgåva deira er å drive utanlandsetterretning, ikkje innanlandsetterretning.
Uroa presse
Den 6. mars gjekk Stiftelsen Tinius, majoritetseigar i Schibsted, og sjefredaktør i Varden Tom Erik Thorsen til søksmål mot staten ved Forsvarsdepartementet. Som partshjelparar har dei med seg Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk PEN og fleire. Saksøkarane meiner lova bryt både med retten til ytringsfridom og personvern, og med rettspraksis frå EU-domstolen og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
