Essay

Ein varsla fiasko

Jens Stoltenberg seier at Nato no må stille vanskelege spørsmål. Vi bør gjere det same – til Jens Stoltenberg, norske politikarar og delar av norsk presse.

Publisert

Førre søndag, då Taliban var i ferd med å spasere inn i Kabul, stod eg og måla nokre vindaugskarmar mens eg høyrde på radio. Eit historisk augeblikk skulle skildrast, og NRK hadde sett inn ekstra ressursar. Ord som «Saigon», «største fadese», «uverkeleg» og så bortetter sat laust.

Klokka 12:22 spurde Dags­revyens Rima Iraki eksperten som var henta inn i studio: «I år er det tjue år siden vestlige styrker gikk inn i Afghanistan for å redde sivilbefolkningen fra Al Qaida, men hvis vi skal oppsummere de siste tjue årene, hva har man oppnådd?»

Dette er ordrett sitat. På målarspråket kallar ein det ein «heilagdag» om ein gløymer å måle eit område. For NRK var dette mildt sagt ein journalistisk variant av det same. Men det vert ikkje kalla «heilagdagar» om ein gløymer mesteparten av veggen og berre målar ein liten flekk, med feil farge.

«Vi» har kriga i tjue år, det har vore brukt fleire titals tusen milliardar kroner. Det er skrive tusen bøker, hundretusenvis analysar og millionar kommentarar om kva som skjer i Afghanistan. Og NRK melder på ein dag som dette at USA gjekk inn i Afghanistan for å redde sivilbefolkninga frå Al Qaida?

Eksperten i studio, Kristian Berg Harpviken (Prio), hadde ingen innvendingar mot denne historieforståinga, mest sannsynleg fordi han blei paff, eller at det ikkje var tid.

Den viktigaste grunnen til at USA invaderte Afghanistan, og sleppte 17.500 bomber over landet i løpet av eit par månader, var kravet om hemn for terroråtaka 11. september 2001. Amerikanarane ville òg hindre at Afghanistan blei eit reir for internasjonale terroristar. Eit meir overordna strategisk mål var å feste eit betre grep om Midtausten.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement