Samfunn
Europa sakkar akterut
Frihandelen er under press. Det kan truge heile samfunnsmodellen til EU.
Hamna i Hamburg er eit nav i den europeiske frihandelen. I 2022 kjøpte den kinesiske staten opp delar av den strategisk viktige hamna gjennom reiarlaget Cosco. Foto: Michael Probst / Scanpix / Reuters / AP / NTB
Foto: Michael Probst / Scanpix / Reuters / AP / NTB
«Porten til verda» kallar dei ho,
hamna i Hamburg. Det har ho vore lenge. I fleire hundreår har det kome varer
hit frå heile verda, først kaffi og krydder frå dei europeiske
koloniane, seinare strategiske mineral og mikrochipar. Hamna er ikkje
berre Europas tredje største. Ho er òg eit symbol på og eit resultat av den
europeiske økonomien.
EU er basert på nett denne typen frihandel.
Det gjeld ikkje berre internt mellom landa i unionen, som er den største integrerte
marknaden globalt, men òg handelen med omverda. EU er verdas største eksportør
av fabrikkerte varer.
Inn til hamna i Hamburg kjem skip med råvarer: kobolt
frå Kongo, kopar frå Chile, halvfabrikata via Hongkong. Ut att seglar dei med bilar,
maskinar og legemiddel. I desse sektorane er EU-landa verdsleiande. Og
hamnekranene, symbolet på den økonomiske veksten, har strekt seg stadig høgare
mot himmelen i kapp med kyrkjespira inne i byen.
Utflagginga
Men denne handelen
er skjør. Det poengterte kommisjonspresident Ursula von der Leyen i ein tale
29. januar:
– Den europeiske
økonomiske modellen har i stor grad basert seg på billeg arbeidskraft frå Kina,
det ein trudde var billeg energi frå Russland, og på å flagge ut
tryggleikspolitikken.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.