Intervju

Forsoning i praksis

Denne veka bad Stortinget samane, kvenane og skogfinnane om unnskyldning. No skal mange vedtak settast ut i livet. Men forsoninga kan ingen vedta, seier Einar Niemi.

I august i 1992 bad kong Harald partisanane i Finnmark om orsaking. I 1997 beklaga han uretten den norske staten påførte det samiske folket gjennom ein hard fornorskingspolitikk. Denne veka beklaga også Stortinget.
I august i 1992 bad kong Harald partisanane i Finnmark om orsaking. I 1997 beklaga han uretten den norske staten påførte det samiske folket gjennom ein hard fornorskingspolitikk. Denne veka beklaga også Stortinget.
Publisert

Professor emeritus i historie Einar Niemi er ein av 12 fagpersonar som i 2018 blei oppnemnde til å sitte i Sannings- og forsoningskommisjonen. Kommisjonens oppgåve var å granske fornorskingspolitikken og uretten samar, kvenar og skogfinnar blei utsette for frå midten av 1800-talet. I juni 2023 gav kommisjonen Stortinget ein tjukk og delvis vond sluttrapport. Dag og Tid får ein prat med Niemi like etter møtet i Stortingssalen 12. november, der Stortinget takka for rapporten og tok på seg ansvaret for uretten.

– Utgjer unnskyldninga som no blei gitt i Stortingssalen, eit punktum?

– Kirsti Bergstø hadde eit fint innlegg der ho sa at Stortingets debatt og vedtak markerer både ei avslutning og ei begynning. Det understrekar vi òg i rapporten, der den siste av fem pilarar dreier seg om at vedtaka blir gjennomførte. For oss i kommisjonen var møtet i dag eit punktum, men det er avgjerande at rettane blir gitte i praksis.

– Men kjem tiltaka de foreslår, til å bli implementerte?

– Ein er alltid spent når ein gjennomfører ei stor gransking. Ein risikerer at ho endar som papir i ein skuff. Men undervegs fekk vi mange signal frå Stortinget om at dette var ein rapport som kom til å bety noko. Det offentlege tok arbeidet vårt på alvor, og dei tok ansvar. At rapporten blei lesen på Nationaltheatret, noko som tok 37 timar, seier litt. Og få veker etterpå var ein delegasjon på plass i Finnmark for å gjere feltarbeid. Gjennom media kan ein få inntrykk av at interessa dabba av i fjor, men det har vore stor interesse frå offentleg hald, og vi har hatt mange gode diskusjonar og orienteringar. Det blei sagt mykje flott og spennande i dag. Sjølv blei eg optimistisk.

– SV-leiar Bergstø sa på talarstolen i dag at ho er skuffa over at «kontroll- og konstitusjonskomiteen avviser mange av dei konkrete forslaga som kunne sett fart på forsoningsprosessen». Har ho grunn til å vere skuffa?

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement