Kommentar

Frankrike vert særs vanskeleg å styre

Å navigere utan havari i den nye nasjonalforsamlinga vert stor kunst.

Den tidlegare franske presidenten François Hollande, som representerer sosialistpartiet (PS) og alliansen av venstreparti kalla Nouveau Front Populaire, poserer saman med nyvalde representantar og familiemedlemmer framfor den franske nasjonalforsamlinga i Paris tysdag denne veka.
Den tidlegare franske presidenten François Hollande, som representerer sosialistpartiet (PS) og alliansen av venstreparti kalla Nouveau Front Populaire, poserer saman med nyvalde representantar og familiemedlemmer framfor den franske nasjonalforsamlinga i Paris tysdag denne veka.
Publisert

Ein ny æra vert innleidd i fransk politikk. Presidenten må samarbeide tett med grupper han har vilja oversjå. Mest nærliggjande er førebels ein regjeringskoalisjon av sosialistiske parti.

Macron har gjeve sosialistalliansen NFP instruks om å komme med framlegg til namn på statsminister innan utgangen av veka. Sosialdemokratar, kommunistar, Dei grøne og Det ukuelege Frankrike vert anten samde – eller dei sprengjer alliansen sin.

Kompromiss og forhandlingsevne er mindre vanleg enn taktisk hestehandel i fransk politikk, men no er tida inne for nye dagsordenar. Taktikkeri for å oppnå personlege posisjonar gjev ikkje nye idear og løysingar, slik sett kan den nye situasjonen føre til opnare debatt. Men om det no går som i Tyskland, at ein utset viktige avgjerder som ingen klarar å verte samde om, vil Nasjonal Samling (RN) vekse seg jamt større fram til presidentvalet om tre år.

Stor mobilisering

Største overraskinga i nyvalet var det i all hast samanraska hopehavet av venstreparti, Nouveau Front Populaire (NFP). Få trudde den samfengde gjengen skulle ta såpass mange mandat. Trass i open krangel mellom og i gruppene synte det seg at NFP rådde over nok lokale krefter til å få omfattande mobilisering, noko som gav 187 representantar.

Heilt uhøyrt, etter gammalt, er det at ein tidlegare president, François Hollande (Parti Socialiste i NFP), har late seg velje inn. Det er sensasjonelt om han får vere statsminister, men han vil nok meir enn gjerne plage den tidlegare disippelen og finansministeren sin, Emmanuel Macron, til gjengjeld for sprenginga av sosialistpartiet i 2016. Det ville i så fall halde i ande han som mange no har slutta å kalle «Jupiter» og i staden omtalar som «krysantemum-inspektøren» – sidan Macron heretter kan bruke tida på å klippe snorer og opne blomeutstillingar.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement