Landbruk

Jorda som forsvinn

Ekstremvêret Hans forsynte seg grovt av jorda vi produserer mat på. Det er det òg for mange andre som gjer.

I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.
I 2021 låg det ifølgje regjeringa an til å verte behov for 1000 dekar dyrka mark per år til samferdsletiltak fram mot 2027, inkludert til ny E39.
Publisert Sist oppdatert

I Sjodalen i Vågå kommune stod kyr på sommarbeite førre veke med vatn opp til magen. Frå gardar ved Hønefoss i Ringerike kommune og på Koppang i Stor-Elvdal kommune er det meldt om potetavlingar som har drukna, og på Lindsheim gard i Skjåk kommune ligg det meste av dyrkamarka dekt av gjørme etter ras. Zoomar vi litt ut, har tusenvis av mål med jordbruksjord på Austlandet stått under vatn som har øydelagt avlingane. Alt dette ifølgje avisa Nationen.

Kor store jordbruksareal som er råka av ekstremvêret Hans totalt, er det ingen som har oversikt over enno. Likeins står det att å sjå om jordbruksarealet som er råka, kan tilbakeførast til same bruk som før. Nokre stader kan ras og flaumvatn ha rive med seg eller vaska vekk matjorda. Det som er sikkert, er at ekstremvêret har skapt ytterlegare press på ein alt pressa ressurs i Noreg.

11,3 millionar dekar, eller rundt 3,5 prosent, av landarealet i Noreg er i dag jordbruksareal, ifølgje tal frå Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio. Talet omfattar 9,1 millionar dekar dyrka jord og 2,2 millionar dekar innmarksbeite. 3,5 prosent er eit lågt tal jamført med dei fleste andre land i verda, ifølgje ein statistikk frå Verdsbanken. I nabolanda Sverige og Finland utgjer jordbruksarealet mellom 7 og 8 prosent av totalen, på Island 18 prosent, i Danmark over 60 prosent, medan EU-landa samla ligg på rundt 41 prosent.

Og trass i det låge talet byggjer vi ned stadig meir av det jordbruksarealet vi har. Nye tal for såkalla omdisponering av dyrka jord syner at norske kommunar i fjor sa ja til å byggje ned nye 3509 dekar jordbruksjord. Det er 553 dekar meir enn året før og 509 dekar over jordvernmålet Stortinget vedtok i 2021, på 3000 dekar i året.

Dei nye tala for omdisponering av dyrka jord vart elles lagde fram av Statistisk sentralbyrå (SSB) i midten av juni, berre nokre veker etter at regjeringa lanserte ein ny jordvernstrategi med mål om at omdisponeringa ikkje skal overstige 2000 dekar årleg.

Mest til samferdsle

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement