Politikk

Levekår i endring

Kjersti Toppe uroar seg over at fleire no får dårleg råd, men meiner regjeringa har prioritert pengar til barnefamiliane som har størst risiko for å oppleve fattigdom.

Det siste året har fleire fått dårlegare råd, og Frelsesarmeen har fleire stader i landet delt ut langt meir mat til trengande hushald enn tidlegare.
Det siste året har fleire fått dårlegare råd, og Frelsesarmeen har fleire stader i landet delt ut langt meir mat til trengande hushald enn tidlegare.

Ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB) veks 115.000 barn i Noreg opp i familiar med vedvarande låg inntekt, og fleire har fått dårlegare råd gjennom det siste året, med stigande renter, drivstoffprisar og matprisar. Inkassoselskap melder om auke i inkassosaker, og organisasjonar som tilbyr mathjelp, fortel om dobling av talet på personar som bed om hjelp. Denne veka føreslo skatteutvalet i tillegg momsendringar som kan gjere maten endå dyrare.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er uroa over situasjonen.

– Det er dårlegare tider for mange. Det har vore klasseskilje her før òg, og mange har vakse opp i fattigdom, men no er det mange fleire som opplever å få dårleg råd og vanskar med å få endane til å møtast. Eg er uroa, spesielt for barnefamiliar som har store utgifter frå før.

– Ap har alt avvist forslaget om å auke matmomsen no, men kan det verte aktuelt på sikt?

– Her kan eg berre svare for meg sjølv, men eg ser det ikkje som noko som kan skje på sikt heller. Det måtte vere om vi differensierte mellom sunne og usunne produkt, men det verkar vanskeleg å skulle definere kvar grensa då skal gå.

– I regjeringserklæringa seier de at fattigdom skal reduserast, særleg den som råkar barnefamiliar. Korleis går det?

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement