Ny runde i kjønnskampen

Behandlinga av unge med kjønnsinkongruens har tynt fagleg grunnlag, og dei vage retningslinene går på tryggleiken laus, hevdar ein ny rapport.

Publisert

Korleis skal helsevesenet møte ungdomar som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Det spørsmålet balar styresmaktene med i ei rekkje land, på grunn av den raske auken i talet på unge med det som blir kalla kjønnsinkongruens. Når nokon i tillegg kjenner sterkt ubehag ved mistilhøvet mellom kropp og kjønnsleg identitet, blir det kalla kjønnsdysfori.

Mange av desse ungdomane ønskjer hormonbehandling og/eller kirurgi som kan skape samsvar mellom kropp og identitet, og dei har blitt langt fleire det siste tiåret. Årsakene til auken er framleis ukjende. Men sist veke kom ein rapport som tyder på at helsevesenet kan ha skunda seg for mykje med å møte den nye etterspurnaden – så mykje at det kan ha gått på pasienttryggleiken laus.

Rett til vers

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement