Kommentar

Nye frontar

I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.

Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Publisert Sist oppdatert

Frontlinene i den russisk-ukrainske krigen har fastna i aust. No flyttar dei seg saktare. Denne veka gav Biden-administrasjonen grønt lys for å sende mellomdistanserakettsystemet Himars til Ukraina for å hjelpe ukrainarane med fortgang. Tyskarane aukar òg støtta si og tilbyr moderne luftvern og radarsystem.

Likevel er det særleg utanfor Ukrainas grenser at Russlands invasjonskrig fører til endringar på det militære kartet i desse dagar. Det skjer raskt, og det vil få store følgjer.

Då Vladimir Putin invaderte Ukraina i februar 2022, førte Russlands president den europeiske etterkrigstida til endes. Det kjende moderne Europa forsvann på ein blunk. Kardinalsynda som vi aldri vil kunne tilgje Putin, er at han gjorde barnelærdommen vår til skamme og knuste illusjonen om at Europa hadde lagt krig mellom nasjonar bak seg.

I 1990, då den kalde krigen vart avslutta, innebar det at nedkjølingsperioden i Europa etter to verdskrigar var over. Etterkrigstida var her. Stikkord var integrasjon, samarbeid og fellesskap, særleg over gamle frontliner mellom Frankrike og Tyskland, Nord- og Sør-Europa og Aust- og Vest-Europa.

Europearane hadde parkert krig mellom statar som verktøy i utanrikspolitikken ein gong for alle. Det europeiske kontinentet vart bygd opp att på måtar som nettopp skulle gjere krig til eit meiningslaust tapsprosjekt for alle involverte. Krig forsvann ut av forskinga, ut av vokabularet og til slutt òg ut av dei temaa det var lov å tenkje på og langt mindre planlegge for. Freden var djup.

Fleire av dei viktigaste internasjonale institusjonane i verda vart òg etablerte med det spesifikke formålet å hindre krig i Europa – der begge verdskrigane i førre hundreåret hadde starta. FN-pakta gjorde krig ulovleg med få unntak, og rundt bordet i FNs tryggingsråd sat dei tre store europeiske nasjonane Russland, Frankrike og Storbritannia.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement