På tryggleiken laus
I 1973 var det 13.763 sengeplassar i norsk psykiatri. I 2020 var talet 3284. Ei rekkje fagfolk meiner at kutta har gått altfor langt.
Eit skilt ved Akershus universitetssjukehus viser veg til den psykiatriske akuttposten. Gjennom nesten 50 år har talet på døgnplassar i psykiatrien stadig blitt skore ned.
Foto: Robert Bråthen / Samfoto / NTB
Etter drapa på Kongsberg sist veke har psykiatrien i Noreg igjen fått eit kritisk søkjelys på seg. Og sjølv om det er for tidleg å slå fast årsakene til tragedien, er det på sin plass å spørje om helsevesenet er godt nok rusta til å ta seg av dei med alvorlege sinnslidingar. Det vi veit, er det har blitt langt færre plassar for langtidspasientar ved dei psykiatriske institusjonane dei siste 50 åra. Medan det polikliniske tilbodet for psykiske lidingar har blitt styrkt, har talet på sengeplassar i psykiatrien gått rett ned. I 1973 var det 13.763 sengeplassar ved psykiatriske institusjonar i Noreg. I 2020 var talet 3284.
Mykje av denne utviklinga er politisk vedteken og etter alt å døme driven av gode intensjonar. Men nokre av kutta ser ut til å vere motiverte av økonomiske prinsipp meir enn humanistiske ideal. Og om vi skal skjøne korleis og kvifor sengeplassane vart borte, må vi starte eit stykke attende i historia.
Oppbevaring
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
