Klok på bok

Bli ved din Kleist

Publisert

Førre fredag kom boklækjaren med ei temmeleg tynn unnskyldning for å ikkje levere ferdaminne frå ein fagleg tung tur til Praha. Etter ein særs stutt rapport frå fire fine dagar i Tsjekkia, var det ikkje berre Inger Anne Hammervoll som etterlyste ytterlegare etterretning frå Sentral-Europa, også rekneskaps­føraren i Dag og Tid ville vete meir før det kom på tale å sjå på kvitteringane frå vertshuset U Zlatého tygra. 

Her vil eg gjere merksam på at sjølv om det ikkje dominerer oversikta over kva som vart konsumert, så blei det kvar kveld kjøpt peanøtter for over femti kroner på åstaden. Eg er viss på at lesarane meiner det same som eg, nemleg at ein slik diett, rik på vitamin, mineral og anti­oksidantar, er noko som burde utløyse 100 prosent kost­godtgjersle.

Så fekk me det på plass og kan sjå på kva Gunder Runde har å seie. Han skriv: «Det er ikkje så ofte at eg finn gode tips om Klok på bok-løysinga i tekstutdraget frå boka. Men denne gongen gjorde eg det – det var noko kjent ved formuleringa 'utsvevelser på grunn av visse moralske egenskaper'. I første omgang berre eit vagt minne om ein fanatisk/strilyndt hovudperson, men utan eit klart oversyn over forfattar/hovudperson/eigenskapar. Då er det lurt å la problemet ligge og godgjere seg i det umedvitne lageret av minne. 

Og jammen dukka namnet Kohlhaas opp, og frå då av var det reine plankekøyringa. Boka har tittelen Michael Kohlhaas, og forfattaren er sjølvaste Heinrich von Kleist (1777–1811), ein kjend tysk romantisk dramatikar. Boka kom ut i 1810 og er rekna som den kanskje best kjende av bøkene til Kleist. Hovudpersonen vert snytt i ein handel med hestar, noko som fører til ein langdryg strid for å få 'rett', med adelsmenn, markgrevar og til og med sjølvaste Martin Luther som andre hovudpersonar. Det går sjølvsagt gale med Michael Kohlhaas, kona hans døyr, og etter eit mislukka opprør mot motstandarane sine vert han dømd til døden og avretta på ei av dei siste sidene i boka. 

Det er mangfaldige år sidan eg las boka, men ho gjorde inntrykk på meg, kanskje fordi eg ante at også eg har eit stridlyndt gemytt? (Men heldigvis utan at det har gått fullt så langt – sjølv om eg som barn var rekna for å vere 'stirrige'. Kanskje har livet ført til visse nedslipingar av 'stirrigheita'...) Mellom dei fem borna til Kohlhaas er det to søner, nemleg Heinrich og Leopold.»

Robert Øfsti skriv: «Håkon Bleken, som nyleg gjekk bort, var ein både lesande og skrivande bildekunstnar. Noko av det han las og skreiv om, var forteljinga om hestehandlaren Michael Kohlhaas som gjekk til krig for å få rettferd for hestane sine, kona si og drengen sin. Og som fekk det – på skafottet. Kohlhaas 'eier den egenskap som i våre dager er totalt utvisket: konsekvens', skriv Bleken. Han har laga tre kolteikningar inspirerte av Heinrich von Kleist sin roman. To av dei har hestar som motiv – den tredje ein kvinnefigur med eit barn på armen – kan hende sonen Heinrich eller sonen Leopold. Det gjekk riktig godt med begge to.»

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement