Arve Nilsen

veterinær og forskar ved Veterinærinstituttet og fast skribent i Dag og Tid.

Arve Nilsen er fast skribent i DAG OG TID, veterinær og forskar på fiskehelse og fiskevelferd.?I DAG OG TID er han redaksjonens faste rådgjevar for veterinære spørsmål. I tillegg skriv han annakvar veke spalta?«Dyrisk», der lesarane kan få kunnskap om alle slags dyr og om veterinære tema som sjukdommar og dyrevelferd. Han har laga podkasten «Dyrisk» og skriv innimellom også bokmeldingar eller andre artiklar.

arve.nilsen@vetinst.no

Artiklar

« ‹ 1 ... 6 7 8 9 10 11 12 ... 18 › »

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Foto: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Gap opp

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Foto: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Gap opp

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Ein hest har det best med sunne og friske tenner.

Foto: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Gap opp

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

KunnskapFeature

Klauvròte

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

KunnskapFeature

Klauvròte

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Godt klauvstell er viktig for sunne føter og god dyrevelferd.

Foto: Per Magne Grue / Musea i Nord-Østerdalen

KunnskapFeature

Klauvròte

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Foto: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Fugleinfluensa

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Foto: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Fugleinfluensa

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Det er sannsynleg at influensa opphavleg kom frå andefuglar, som denne stokkanda. Men influensapandemiane i dag er det vi menneske som dyrkar fram, særleg i dei folke- og husdyrtette områda i Kina og Søraust-Asia.

Foto: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Fugleinfluensa

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Hundegalskap

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Hundegalskap

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Hundegalskap

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

KunnskapFeature

Bestevenn

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

KunnskapFeature

Bestevenn

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

KunnskapFeature

Bestevenn

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Luktesans

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Luktesans

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Luktesans

« ‹ 1 ... 6 7 8 9 10 11 12 ... 18 › »