Arve Nilsen

veterinær og forskar ved Veterinærinstituttet og fast skribent i Dag og Tid.

Arve Nilsen er fast skribent i DAG OG TID, veterinær og forskar på fiskehelse og fiskevelferd.?I DAG OG TID er han redaksjonens faste rådgjevar for veterinære spørsmål. I tillegg skriv han annakvar veke spalta?«Dyrisk», der lesarane kan få kunnskap om alle slags dyr og om veterinære tema som sjukdommar og dyrevelferd. Han har laga podkasten «Dyrisk» og skriv innimellom også bokmeldingar eller andre artiklar.

arve.nilsen@vetinst.no

Artiklar

« ‹ 1 ... 7 8 9 10 11 12 13 ... 19 › »

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Hundegalskap

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Hundegalskap

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Dei fleste tilfella av rabies hos menneske kjem etter angrep av hund, og utan vaksine eller rask behandling er det stor sjanse for å døy.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Hundegalskap

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

KunnskapFeature

Bestevenn

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

KunnskapFeature

Bestevenn

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Huskatten kan bli venn med menneske, men er av natur ein einstøing med lite tolmod for krevjande sosiale fellesskap.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

KunnskapFeature

Bestevenn

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Luktesans

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Luktesans

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

KunnskapFeature

Luktesans

Vintersår med Moritella viscosa startar i huda, men kan bli til djupe kjøtsår.

Vintersår med Moritella viscosa startar i huda, men kan bli til djupe kjøtsår.

Foto: Arve Nilsen

KunnskapFeature

Vintersår

Vintersår med Moritella viscosa startar i huda, men kan bli til djupe kjøtsår.

Vintersår med Moritella viscosa startar i huda, men kan bli til djupe kjøtsår.

Foto: Arve Nilsen

KunnskapFeature

Vintersår

Vintersår med Moritella viscosa startar i huda, men kan bli til djupe kjøtsår.

Vintersår med Moritella viscosa startar i huda, men kan bli til djupe kjøtsår.

Foto: Arve Nilsen

KunnskapFeature

Vintersår

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Teikning: Nasjonalbiblioteket

KunnskapFeature

Fuglefôring

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Teikning: Nasjonalbiblioteket

KunnskapFeature

Fuglefôring

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Teikning: Nasjonalbiblioteket

KunnskapFeature

Fuglefôring

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

KunnskapFeature

Kolikk hos hest

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

KunnskapFeature

Kolikk hos hest

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

KunnskapFeature

Kolikk hos hest

« ‹ 1 ... 7 8 9 10 11 12 13 ... 19 › »