Siri Helle har busett seg i heimbygda og arbeider som skribent, journalist og snikkarassistent.
Foto: David Zadig
Vanlegvis hoppar eg over heime hos-reportasjar og interiørstoff. Trollefossvegen 23 er alt anna enn det, men handlinga går definitivt føre seg heime hos.
Siri Helle har busett seg i heimbygda og arbeider som skribent, journalist og snikkarassistent.
Foto: David Zadig
Vanlegvis hoppar eg over heime hos-reportasjar og interiørstoff. Trollefossvegen 23 er alt anna enn det, men handlinga går definitivt føre seg heime hos.
Siri Helle har busett seg i heimbygda og arbeider som skribent, journalist og snikkarassistent.
Foto: David Zadig
Vanlegvis hoppar eg over heime hos-reportasjar og interiørstoff. Trollefossvegen 23 er alt anna enn det, men handlinga går definitivt føre seg heime hos.
Lågendeltaet naturreservat, her ved Lillehammer bru.
Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons
Næringslivet har fått auga opp for naturkrisa, men er mest oppteke av rapportering, privat finans og ein «naturpositiv økonomi».
Lågendeltaet naturreservat, her ved Lillehammer bru.
Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons
Næringslivet har fått auga opp for naturkrisa, men er mest oppteke av rapportering, privat finans og ein «naturpositiv økonomi».
Lågendeltaet naturreservat, her ved Lillehammer bru.
Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons
Næringslivet har fått auga opp for naturkrisa, men er mest oppteke av rapportering, privat finans og ein «naturpositiv økonomi».
Mona Ringvej er historikar, redaktør og forfattar.
Foto: Marthe R. Bull
Dei med interesse for norsk mellomalder bør få med seg dette landet som lurar bak våpengnyet og dei kjappe replikkane i sagaene.
Mona Ringvej er historikar, redaktør og forfattar.
Foto: Marthe R. Bull
Dei med interesse for norsk mellomalder bør få med seg dette landet som lurar bak våpengnyet og dei kjappe replikkane i sagaene.
Mona Ringvej er historikar, redaktør og forfattar.
Foto: Marthe R. Bull
Dei med interesse for norsk mellomalder bør få med seg dette landet som lurar bak våpengnyet og dei kjappe replikkane i sagaene.
Ukrainsk artillerist poserer med ei av mange erobra antikvariske russiske stridsvogner. T-62 vart produsert mellom 1962 og 1975.
Foto: Ukrainsk forsvar
Den russiske presidenten ville ha ein rask siger. Men no er det til og med fare for nederlag. Kvifor det? Og kan den russiske hæren framleis løysa problema?
Ukrainsk artillerist poserer med ei av mange erobra antikvariske russiske stridsvogner. T-62 vart produsert mellom 1962 og 1975.
Foto: Ukrainsk forsvar
Den russiske presidenten ville ha ein rask siger. Men no er det til og med fare for nederlag. Kvifor det? Og kan den russiske hæren framleis løysa problema?
Ukrainsk artillerist poserer med ei av mange erobra antikvariske russiske stridsvogner. T-62 vart produsert mellom 1962 og 1975.
Foto: Ukrainsk forsvar
Den russiske presidenten ville ha ein rask siger. Men no er det til og med fare for nederlag. Kvifor det? Og kan den russiske hæren framleis løysa problema?
Trass i fleire tiltak frå NJFF, som introjakt og jentejakt, er det berre halvparten av dei som tek jegerprøva, som kjem seg ut på jakt.
Foto: Peder Skjelten
Det har aldri vore så mange jegerar i Noreg som no. Det har heller aldri vore så mange jegerar som ikkje jaktar, som no.
Trass i fleire tiltak frå NJFF, som introjakt og jentejakt, er det berre halvparten av dei som tek jegerprøva, som kjem seg ut på jakt.
Foto: Peder Skjelten
Det har aldri vore så mange jegerar i Noreg som no. Det har heller aldri vore så mange jegerar som ikkje jaktar, som no.
Trass i fleire tiltak frå NJFF, som introjakt og jentejakt, er det berre halvparten av dei som tek jegerprøva, som kjem seg ut på jakt.
Foto: Peder Skjelten
Det har aldri vore så mange jegerar i Noreg som no. Det har heller aldri vore så mange jegerar som ikkje jaktar, som no.
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Nesten alle land i verda er samde om at vi skal leve i harmoni med naturen. På naturtoppmøtet i Montreal prøver partane å gjere vakre visjonar om til realitet.
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Nesten alle land i verda er samde om at vi skal leve i harmoni med naturen. På naturtoppmøtet i Montreal prøver partane å gjere vakre visjonar om til realitet.
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.
Foto: Edmar Barros / AP / NTB
Nesten alle land i verda er samde om at vi skal leve i harmoni med naturen. På naturtoppmøtet i Montreal prøver partane å gjere vakre visjonar om til realitet.