Musikk

Eld og ånd

Den svikne Dido drep seg. Seinantikk miniatyr frå kring 400.
Den svikne Dido drep seg. Seinantikk miniatyr frå kring 400.

CD

Ignaz Holzbauer:

Tod der Dido

Sandrine Piau og Carmen Fuggis sopran; m.fl.; Barockorchester Stuttgart; dir.: Frieder Bernius. Carus 2018

Ho har ofte blitt gjenstand for musikkdramatikk, den tragiske soga frå Vergils (70–19 f.Kr.) romerske nasjonalepos Aeneiden om Karthagos dronning Dido, som tek livet av seg etter å ha blitt sviken av den trojanske helten Aeneas. På dette liveopptaket lyfter det dyktige Barockorchester Stuttgart fram det tyskspråklege syngespelet Tod der Dido av den lite kjende austerrikaren Ignaz Holzbauer (1711–1783), som jamvel den erkekritiske Mozart vedgjekk hadde «eld» og «ånd». Etter å ha høyrt verket kan eg seia meg samd med Mozart, og leggja til at Holzbauer òg syner dramatisk teft. Orkesteret spelar flott, og den franske sopranen Sandrine Piau er god som Dido. Det einaste svake ved innspelinga er den tyske sopranen Carmen Fuggis i rolla som Selene, Didos syster, som i ariane «svelgjer» så mykje av konsonantane at det somme stader er vanskeleg å oppfatta teksten.