Skrifthistorier Bøker av sau og geit Pergament var svaret på tunge leirtavler og skjøre rullar av papyrus. For første gong var eit materiale i bruk som kunne brukast om att – til meir enn å skrive på.
Skrifthistorier I Ottar Grepstad Blekk på papyrus Tørka flak av sumpplanten papyrus blei fletta og limte til rullar. For første gong var materiale å skrive på ei handelsvare som det lønte seg å ha kontroll over.
Skrifthistorier I Ottar Grepstad Det første trykket Det første trykket stammar ikkje frå Kina og har ikkje noko med Johann Gutenberg å gjere. Ser ein stort på det, blei det laga i eit palass på Kreta for 3700 år sidan.
Skrifthistorier I Ottar Grepstad Strekar i brend leire Ei kvinne i dagens Irak om lag 2200 f.Kr. skal ha vore den første som signerte skjønnlitterære tekstar. Ho var truleg ei kongsdotter, men i dag veit ingen kva ho heitte.
Skrifthistorier I Ottar Grepstad Avslørande funn frå fortida Menneske har snakka saman i fleire hundre tusen år og skrive i nokre få tusen år. Først dei siste hundre åra er dei gamle spora etter skrift funne att.
Skrifthistorie I Ottar Grepstad Materielle rammer for skrift Historia om skriving utgjer minst 5500 år. Materielt sett utgjer det fem tidsaldrar: leire, papyrus, pergament, papir og skjerm.
Skrifthistorier I Ottar Grepstad Skriveskule ved Nilen Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.