Teknologi
Krypterte handtrykk
Banken er ei av dei viktigaste tenestene samfunnet har utvikla. Han hjelper oss å halde styr på økonomien og passar på at andre ikkje får tak i pengane våre.
I gamle dagar gjekk vi inn i den lokale bankfilialen, helsa på bankfunksjonæren, og utførte uttak eller innskot og bad om lån. Men først vart ein tillitsrelasjon skapt mellom oss og banken, med legitimasjon eller ved at funksjonæren kjende oss. Av og til stadfesta med eit handtrykk. Men i dag utfører vi banktenestene våre i bank-appen på smarttelefonen; kva med handtrykket då?
Bank-appen kommuniserer gjerne via ei lokal trådlaus tilkopling. Mange trur gjerne at innlogging og identifikasjon med bankID er det som skal til for trygg kommunikasjon, men om du ope sender informasjon om passord, bankID, kontonummer, uttak og innskot, så vert dette kringkasta til alle som er interesserte.
Analogien til den gamle verda er at du kjem inn i bankbygningen, ropar ut kontonummeret og personnummeret ditt så alle kan høyre det, og så svarer bankfunksjonæren med å rope på same måten utan blygsel. Så her må det kryptering til.
Kryptering hindrar at andre aktørar får tilgang til dine data, og skaper tillit mellom partane. Kryptering gjer ein sendar i stand til å omsetje fullt leseleg informasjon til noko komplett uforståeleg som berre mottakaren kan omsetje tilbake til forståeleg informasjon.
I utgangspunktet var det ein teknologi for krigførande makter og diplomatiet. Men i dag bruker vi alle kryptering: når du les Dag og Tid på nettet, kjøper flybillettar på SAS eller går i banken. Alle desse krev eit kryptert handtrykk som stadfestar tillit og klargjer ei kontaktflate for dei tenestene som skal utførast. Og dette må vere gjort før teknologien set i gang med innlogging, som er den metoden banken bruker for å verifisere at det faktisk er du som bruker appen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
