Dame- og herregym
Det er vanlegast å sjå kvinner på ellipsemaskin og menn i styrkekroken.
t.v. Er du typen som får litt panikk av testohjørnet på treningssenteret? (Foto: James Steakley). t.h. Kvinnestemning på treningsstudio i 1953 i Los Angeles. (Foto: Los Angeles Daily News)
Sport før og no
Sport før og no
Sports Club Sarpsborg Helsesenter starta opp i 1981 og skal vere det eldste treningssenteret i Noreg. Det fanst stadar å trene før den tid, men då mindre treningsrom fulle av testo og anabole steroid. Sidan det ikkje var vanleg at kvinner trena i studio, hadde klubben i Sarpsborg eigne dame- og herredagar, og etter kvart vart kjønna fordelte i kvar sin etasje. Ifølgje heimesida deira førte kjønnsdelinga til at folk lest som dei gjekk feil både i etasjar og i garderobar for å smugkikke.
Sjølv om damer og herrar no stort sett kan trene om kvarandre, finst det ennå kjønnskutyme på mange treningsstudio. Det er til dømes vanlegast å sjå kvinner på ellipsemaskin og menn i styrkekroken. På treningstimar som yoga, step og dans er det òg mest damer å sjå, mens det i spinning og kampsport kan vere motsett.
Fitness24seven og eit par andre senter skil seg ut og har valt å ha eigne avdelingar for jenter. Dei skriv at alle skal kjenne seg komfortable mens dei trenar. At senteret er døgnope og ikkje alltid bemanna, har nok noko med saka å gjere.
Med det er me faktisk tekne tilbake i tid. Det kan vel ikkje sjåast på som ein menneskeleg siger at kvinner og menn har problem med å trene saman, uansett grunn. På same tid har nok mange kjent seg litt usikre idet dei entrar testohjørnet for å hente eit par sjukilosmanualar – utan at dette må ha noko å gjere med kva kjønn dei er.
Viss det å skilje kjønn gjer at fleire kjenner seg trygge og kjem seg på trening, har det noko for seg. Det gjeld berre å ikkje skape ein så stor av avstand at det heile vert for spanande og folk byrjar å gå «feil» igjen.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sports Club Sarpsborg Helsesenter starta opp i 1981 og skal vere det eldste treningssenteret i Noreg. Det fanst stadar å trene før den tid, men då mindre treningsrom fulle av testo og anabole steroid. Sidan det ikkje var vanleg at kvinner trena i studio, hadde klubben i Sarpsborg eigne dame- og herredagar, og etter kvart vart kjønna fordelte i kvar sin etasje. Ifølgje heimesida deira førte kjønnsdelinga til at folk lest som dei gjekk feil både i etasjar og i garderobar for å smugkikke.
Sjølv om damer og herrar no stort sett kan trene om kvarandre, finst det ennå kjønnskutyme på mange treningsstudio. Det er til dømes vanlegast å sjå kvinner på ellipsemaskin og menn i styrkekroken. På treningstimar som yoga, step og dans er det òg mest damer å sjå, mens det i spinning og kampsport kan vere motsett.
Fitness24seven og eit par andre senter skil seg ut og har valt å ha eigne avdelingar for jenter. Dei skriv at alle skal kjenne seg komfortable mens dei trenar. At senteret er døgnope og ikkje alltid bemanna, har nok noko med saka å gjere.
Med det er me faktisk tekne tilbake i tid. Det kan vel ikkje sjåast på som ein menneskeleg siger at kvinner og menn har problem med å trene saman, uansett grunn. På same tid har nok mange kjent seg litt usikre idet dei entrar testohjørnet for å hente eit par sjukilosmanualar – utan at dette må ha noko å gjere med kva kjønn dei er.
Viss det å skilje kjønn gjer at fleire kjenner seg trygge og kjem seg på trening, har det noko for seg. Det gjeld berre å ikkje skape ein så stor av avstand at det heile vert for spanande og folk byrjar å gå «feil» igjen.
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Stølspurka og dei to grisungane. Enno er alt berre velstand.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Soga om stølspurka
Verdas mildaste purke var med på stølen. Det gjekk ikkje som planlagt.
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.