Bot og betring

Publisert

Ordtaket seier at «d’er best å bøta før bresten vert større». Å setja bot på klede er ikkje like vanleg no som det var før, men nokre har framleis bøtingsgarn og andre bøtesaker liggjande. Ei fartsbot høver rett nok ikkje som bot på kleda, og sidan det er god helsebot i frisk luft, er det nok best å la bilen stå. Men er alt dette same slags bot?

Det dreiar seg i alle fall om same ordet. Bot har grunntydinga ‘betring’, og det kjem av ei rot som òg har gjeve oss ord som bate, batna, betre og best. Bøtene rettar og vøler saker og situasjonar som ikkje er heilt som dei skal, og dei lækjer sjukdom. Me kan råda bot på noko, gjera bot for syndene våre og leita etter gode boteråder eller botemiddel. Ordet botevon målber at noko kan setjast i stand att: «Det er botevon i skjorta.» Me kan òg nytta ordet når me talar om sjuklingar og sjansane for tilfriskning: «Det var inga botevon for henne.»

Av bot kjem verbet bøta. Dette ordet har grovt rekna tre tydingar, og alle er variantar av ‘gjera god(t) att’. Den fyrste og vidaste tydinga er ‘betra, setja i stand att, retta på mistak eller skade’ (jf. «bøta på ein gamal urett», «bøta vegen etter flaumen»). Den andre tydinga er ‘vøla gjennom å setja lapp(ar) på noko’ (jf. «bøta broka si»). Den tredje tydinga er ‘gjeva vederlag for, betala, lida for’ (jf. «måtta bøta for nyfikna si», «verta bøtelagd», «bøta med livet»). Bøta vart nytta i alle desse tydingane i mellomalderen òg. I styringstida til ein av kongane vart lovverket bøtt, og kongen – Magnus – fekk tilnamnet Lagabøte (‘lovbetraren’). I same gata finn me ord som samfunnsbøtar (‘reformator’), skobøtar, grytebøtar og fyrbøtar (frå tysk, eig. ‘person som betrar elden’).

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement