JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Det begynner å bli et liv

«Ole Paus var ein einar i den norske visebransjen.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Vidar Ruud

Foto: Vidar Ruud

2818
20240112
2818
20240112

Ole Paus (1947–2023) var ein utruleg produktiv visediktar, med fleire hundre songar offentleggjorde på meir enn 30 platealbum, frå 1970 til i fjor. Turnéverksemda var omfattande, populariteten hans eineståande, han var ein einar i den norske visebransjen. Mange refreng er blitt ståande som allmenne munnhell: «Nå kommer jeg og tar deg», «Ikke gjør som mora di sier», «Du kaller det vakker musikk, det som jeg kaller blues», «Selv sopere har et hjørne i himmelen» – humor og samfunnskritikk, rampete songar. Ikkje minst på dei fire platene han kalla Pausposten (1977–78), der både Lauritz J. Dorenfeldt og Kjell Opseth, Berge Furre og Vibeke Løkkeberg får gjennomgå. I tillegg Bergens politimeister Asbjørn Bryn.

Ole Paus var fødd i Oslo, voks også opp i Trondheim og Elverum, var gift tre gonger og hadde seks born. Alf Cranner og Alf Prøysen hjelpte til med å få dei første platene utgjevne. Musikalsk samarbeidde han heile livet med Ketil Bjørnstad – og Jonas Fjeld frå 1990-talet av, då dei lanserte seg som «To rustne herrer». Songane vert attgjevne i Pauspoeten. Sangtekster gjennom 50 år (2020), redigert av Leif Gjerstad og Lars Ulseth.

Dagens tekst er frå ei plate som vart gjeven ut i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted (1998). Under Ole Paus’ 70-årsfeiring i Operaen seier programleiaren: «Det er en moderne salme på sitt beste… Ole har alltid vært på farten, uten å se seg tilbake. Men i denne teksten gjør han nettopp det. Han stopper opp og reflekterer over sitt liv. Han stiller spørsmål ved hvordan han har levd, og hva han har ofret på ferden. Det er et slags oppgjør med fortida, for å kunne gå videre. Det er en tekst som rommer alt.»

Jan Erik Vold

Det begynner å bli et liv

Hvem kommer til meg når andre går bort,

hvem blir igjen?

Hvem våger å se bak alt jeg har gjort

og likevel kalle seg venn?

Hvem orker å se meg som den jeg er

og elske meg som en sønn?

Det begynner å bli et liv dette her,

det begynner å ligne en bønn.

Hva er løgn, hva er sant,

hvem kan gi svar?

Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant

og gikk før de så hvem jeg var.

Jeg gjemte det jeg stjal

i hjertets svarteste, dypeste brønn.

Det begynner å bli et liv dette her,

det begynner å ligne en bønn.

Hvem venter på meg, hvem viser vei,

hvem skal gjøre meg hel?

Alt jeg flyktet fra hjemsøker meg

som en hjemlengsel i min sjel.

Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil,

hver latter, hvert rop og hvert stønn.

Det begynner å bli et liv dette her,

det begynner å ligne en bønn

Hvem vil ta meg inntil seg

når det blir kaldt?

Hvem vil si du er av meg,

jeg elsker din sjel gjennom alt?

Hvem orker å se meg som den jeg er

og elske meg som en sønn?

Det begynner å ligne et liv dette her,

det begynner å bli en bønn.

Ole Paus

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ole Paus (1947–2023) var ein utruleg produktiv visediktar, med fleire hundre songar offentleggjorde på meir enn 30 platealbum, frå 1970 til i fjor. Turnéverksemda var omfattande, populariteten hans eineståande, han var ein einar i den norske visebransjen. Mange refreng er blitt ståande som allmenne munnhell: «Nå kommer jeg og tar deg», «Ikke gjør som mora di sier», «Du kaller det vakker musikk, det som jeg kaller blues», «Selv sopere har et hjørne i himmelen» – humor og samfunnskritikk, rampete songar. Ikkje minst på dei fire platene han kalla Pausposten (1977–78), der både Lauritz J. Dorenfeldt og Kjell Opseth, Berge Furre og Vibeke Løkkeberg får gjennomgå. I tillegg Bergens politimeister Asbjørn Bryn.

Ole Paus var fødd i Oslo, voks også opp i Trondheim og Elverum, var gift tre gonger og hadde seks born. Alf Cranner og Alf Prøysen hjelpte til med å få dei første platene utgjevne. Musikalsk samarbeidde han heile livet med Ketil Bjørnstad – og Jonas Fjeld frå 1990-talet av, då dei lanserte seg som «To rustne herrer». Songane vert attgjevne i Pauspoeten. Sangtekster gjennom 50 år (2020), redigert av Leif Gjerstad og Lars Ulseth.

Dagens tekst er frå ei plate som vart gjeven ut i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted (1998). Under Ole Paus’ 70-årsfeiring i Operaen seier programleiaren: «Det er en moderne salme på sitt beste… Ole har alltid vært på farten, uten å se seg tilbake. Men i denne teksten gjør han nettopp det. Han stopper opp og reflekterer over sitt liv. Han stiller spørsmål ved hvordan han har levd, og hva han har ofret på ferden. Det er et slags oppgjør med fortida, for å kunne gå videre. Det er en tekst som rommer alt.»

Jan Erik Vold

Det begynner å bli et liv

Hvem kommer til meg når andre går bort,

hvem blir igjen?

Hvem våger å se bak alt jeg har gjort

og likevel kalle seg venn?

Hvem orker å se meg som den jeg er

og elske meg som en sønn?

Det begynner å bli et liv dette her,

det begynner å ligne en bønn.

Hva er løgn, hva er sant,

hvem kan gi svar?

Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant

og gikk før de så hvem jeg var.

Jeg gjemte det jeg stjal

i hjertets svarteste, dypeste brønn.

Det begynner å bli et liv dette her,

det begynner å ligne en bønn.

Hvem venter på meg, hvem viser vei,

hvem skal gjøre meg hel?

Alt jeg flyktet fra hjemsøker meg

som en hjemlengsel i min sjel.

Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil,

hver latter, hvert rop og hvert stønn.

Det begynner å bli et liv dette her,

det begynner å ligne en bønn

Hvem vil ta meg inntil seg

når det blir kaldt?

Hvem vil si du er av meg,

jeg elsker din sjel gjennom alt?

Hvem orker å se meg som den jeg er

og elske meg som en sønn?

Det begynner å ligne et liv dette her,

det begynner å bli en bønn.

Ole Paus

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kjønnsfilosof Judith Butler

Kjønnsfilosof Judith Butler

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

EssaySamfunn

Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt. 

Ida Lødemel Tvedt
Kjønnsfilosof Judith Butler

Kjønnsfilosof Judith Butler

Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB

EssaySamfunn

Feltnotat frå kulturkrigane

Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt. 

Ida Lødemel Tvedt
HumorFeature
May Linn Clement

Klagemodus

Kor lite skal til for at eg seier frå eller klagar?

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er på turné for å fortelje om langtidsmeldinga for Forsvaret. Her besøkjer han ubåten «KMN Utvær» i Bergen 10. april.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er på turné for å fortelje om langtidsmeldinga for Forsvaret. Her besøkjer han ubåten «KMN Utvær» i Bergen 10. april.

Foto: Paul S. Amundsen / NTB

ForsvarSamfunn
Per Anders Todal

Vil ruste opp ei lekk skute

Regjeringa lovar eit historisk forsvarsløft. I dag slit Forsvaret med å halde på mannskapet som alt er der.

Khamzy Gunaratnam (Ap)

Khamzy Gunaratnam (Ap)

Foto: Vidar Ruud / NTB

HelseSamfunn
PernilleGrøndal

Avfeiar abortkritikk frå KrF

– Det kvinner treng, er rettleiing og oppfølging, ikkje å møte i nemnd, seier Kamzy Gunaratnam (Ap).

Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

I dirrande lerkeposisjon

Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?

Naïd Mubalegh
Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

I dirrande lerkeposisjon

Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis