Diktet: Kristofer Uppdal
Foto via Wikimedia Commons
Nysnøen er te å breid på meg
Er du ikkj te å finn meg?
Frå der du er?
Og åt der eg er?
Kan du aller nå inn te meg?
Kverv då!
Ikkjnå ska vara halvt millom oss.
Ikkj er eg tå det slaget.
Ikkj du hell.
Kverv!
Og eg høyre du er åt ein annan.
Då hi det slitna millom oss.
Åt allan tid.
Då stig det ikkj mot hobolla.
Ikkj te meg.
Du er ikkj åt meg då.
Og då er ikkj tråa te meg meir åt deg.
Og det pine meg ikkj.
Det at du er der og ikkj er te meg!
Og ikkj kven du er åt hell!
Då hi det slitna.
Bandet frå hjarta te deg!
Inn åt hjarta te meg.
Trevlun heng ut frå hjarta åt meg.
Ho nåma er der.
Og eg kjenne det ikkj.
Då er ho kvita der.
Og breide nysnøen på meg.
På kvaran draum i møte mot deg.
Draumen er åt a sæla!
Då søv han punn snøa.
Nysnøen er te å breid på meg.
Kristofer Uppdal
hoboll: håball, midsumar
ho nåma: ho som tek, grip
Nysnøen er te å breid på meg
Er du ikkj te å finn meg?
Frå der du er?
Og åt der eg er?
Kan du aller nå inn te meg?
Kverv då!
Ikkjnå ska vara halvt millom oss.
Ikkj er eg tå det slaget.
Ikkj du hell.
Kverv!
Og eg høyre du er åt ein annan.
Då hi det slitna millom oss.
Åt allan tid.
Då stig det ikkj mot hobolla.
Ikkj te meg.
Du er ikkj åt meg då.
Og då er ikkj tråa te meg meir åt deg.
Og det pine meg ikkj.
Det at du er der og ikkj er te meg!
Og ikkj kven du er åt hell!
Då hi det slitna.
Bandet frå hjarta te deg!
Inn åt hjarta te meg.
Trevlun heng ut frå hjarta åt meg.
Ho nåma er der.
Og eg kjenne det ikkj.
Då er ho kvita der.
Og breide nysnøen på meg.
På kvaran draum i møte mot deg.
Draumen er åt a sæla!
Då søv han punn snøa.
Nysnøen er te å breid på meg.
Kristofer Uppdal
hoboll: håball, midsumar
ho nåma: ho som tek, grip
Kristofer Uppdal (1878–1961), trønderdiktaren, mest kjend for tibinds-romanverket Dansen gjenom skuggeheimen (1911–24), som dreier seg om Noregs overgang frå bondenasjon til industrinasjon, var også ein eineståande poet. Han debuterte som lyrikar i 1905, ungdomsdiktinga er samla i dei to binda Elskhug (1919) og Altarelden (1920).
Han gifter seg i 1913 med kjøpmannsdottera Bergljot Magnussen frå Bergen og hjelper henne med å få ut den eine romanen Byen i 1915. Dei slår seg ned i Asker og får tre born, men berre sonen Skjalg når vaksen alder (1917–1972). Det er han som tek vare på farens etterlatne tekstar. Ekteskapet havarerer, kona får ikkje ut fleire bøker, er overspent og nervøs, døyr på ein pleieheim i 1936. I 1927 hadde ho søkt om at mannen, «sindsyk», skulle verta innlagd på Gaustad asyl, der Kristofer Uppdal vart pasient i tre år framover.
Skjalg Uppdal lukkast ikkje med å få utgjeve dikta til faren. I 1961 kjem eit utval: Hestane mine, redigert av Odd Solumsmoen, som trykkjer «Nysnøen er te å breid på meg» og 24 andre dikt. Det større bindet dikt Åt songa tå stjernom (2005, red. J.E. Vold) rommar bortimot halvtanna hundre etterlatne tekstar, deriblant også dagens dikt.
Her er det ein forlaten ektemann (kan vi tenkja oss) som fører ordet mot henne som har skove han fra seg. Det må vera eit av de sterkaste dikta vi har på norsk, om det å mista den ein elskar. Språket er halde i den trønderforma Uppdal kom fram til på eldre dagar. Diktet, som diktaren aldri prøvde å få trykt, kan vera skrive kring 1930. (Men han brende det ikkje opp!)
Jan Erik Vold
Nysnøen er te å breid på meg
Er du ikkj te å finn meg?
Frå der du er?
Og åt der eg er?
Kan du aller nå inn te meg?
Kverv då!
Ikkjnå ska vara halvt millom oss.
Ikkj er eg tå det slaget.
Ikkj du hell.
Kverv!
Og eg høyre du er åt ein annan.
Då hi det slitna millom oss.
Åt allan tid.
Då stig det ikkj mot hobolla.
Ikkj te meg.
Du er ikkj åt meg då.
Og då er ikkj tråa te meg meir åt deg.
Og det pine meg ikkj.
Det at du er der og ikkj er te meg!
Og ikkj kven du er åt hell!
Då hi det slitna.
Bandet frå hjarta te deg!
Inn åt hjarta te meg.
Trevlun heng ut frå hjarta åt meg.
Ho nåma er der.
Og eg kjenne det ikkj.
Då er ho kvita der.
Og breide nysnøen på meg.
På kvaran draum i møte mot deg.
Draumen er åt a sæla!
Då søv han punn snøa.
Nysnøen er te å breid på meg.
Kristofer Uppdal
hoboll: håball, midsumar
ho nåma: ho som tek, grip
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kristofer Uppdal (1878–1961), trønderdiktaren, mest kjend for tibinds-romanverket Dansen gjenom skuggeheimen (1911–24), som dreier seg om Noregs overgang frå bondenasjon til industrinasjon, var også ein eineståande poet. Han debuterte som lyrikar i 1905, ungdomsdiktinga er samla i dei to binda Elskhug (1919) og Altarelden (1920).
Han gifter seg i 1913 med kjøpmannsdottera Bergljot Magnussen frå Bergen og hjelper henne med å få ut den eine romanen Byen i 1915. Dei slår seg ned i Asker og får tre born, men berre sonen Skjalg når vaksen alder (1917–1972). Det er han som tek vare på farens etterlatne tekstar. Ekteskapet havarerer, kona får ikkje ut fleire bøker, er overspent og nervøs, døyr på ein pleieheim i 1936. I 1927 hadde ho søkt om at mannen, «sindsyk», skulle verta innlagd på Gaustad asyl, der Kristofer Uppdal vart pasient i tre år framover.
Skjalg Uppdal lukkast ikkje med å få utgjeve dikta til faren. I 1961 kjem eit utval: Hestane mine, redigert av Odd Solumsmoen, som trykkjer «Nysnøen er te å breid på meg» og 24 andre dikt. Det større bindet dikt Åt songa tå stjernom (2005, red. J.E. Vold) rommar bortimot halvtanna hundre etterlatne tekstar, deriblant også dagens dikt.
Her er det ein forlaten ektemann (kan vi tenkja oss) som fører ordet mot henne som har skove han fra seg. Det må vera eit av de sterkaste dikta vi har på norsk, om det å mista den ein elskar. Språket er halde i den trønderforma Uppdal kom fram til på eldre dagar. Diktet, som diktaren aldri prøvde å få trykt, kan vera skrive kring 1930. (Men han brende det ikkje opp!)
Jan Erik Vold
Nysnøen er te å breid på meg
Er du ikkj te å finn meg?
Frå der du er?
Og åt der eg er?
Kan du aller nå inn te meg?
Kverv då!
Ikkjnå ska vara halvt millom oss.
Ikkj er eg tå det slaget.
Ikkj du hell.
Kverv!
Og eg høyre du er åt ein annan.
Då hi det slitna millom oss.
Åt allan tid.
Då stig det ikkj mot hobolla.
Ikkj te meg.
Du er ikkj åt meg då.
Og då er ikkj tråa te meg meir åt deg.
Og det pine meg ikkj.
Det at du er der og ikkj er te meg!
Og ikkj kven du er åt hell!
Då hi det slitna.
Bandet frå hjarta te deg!
Inn åt hjarta te meg.
Trevlun heng ut frå hjarta åt meg.
Ho nåma er der.
Og eg kjenne det ikkj.
Då er ho kvita der.
Og breide nysnøen på meg.
På kvaran draum i møte mot deg.
Draumen er åt a sæla!
Då søv han punn snøa.
Nysnøen er te å breid på meg.
Kristofer Uppdal
hoboll: håball, midsumar
ho nåma: ho som tek, grip
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.