Diktspalta: Kvelden lister seg på
Foto: NTB arkiv
Inger Hagerup (1905–1985) er ein av dei mest folkekjære poetane våre. Diktsamlingane hennar 1939–1964 vart alltid lagde merke til: for kjærleiksdikta, for politiske dikt under krigen og seinare – og for barnedikta. Tre samlingar kom: Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971) – dei to første illustrerte av Paul René Gauguin. Eit utval barnevers finst i Hulter til bulter (1979), illustrert av Tonje Strøm.
Dagens dikt er frå 1950, trykt i antologien Høydepunkt 2 (red. Karin Beate Vold, 1981), der 33 norske forfattarar vel og kommenterer eigne barneboktekstar – dei færraste vel dikt. Inger Hagerup skriv: «Når jeg nå velger nærmest i blinde, er det fordi dette diktet er et uttrykk for det jeg følte overfor min yngste sønn når han skulle legge seg om kvelden. Litt av min egen redsel for å være alene i mørket ble også med, selv om jeg trøstet meg med at mørket var noe snilt i virkeligheten… jeg hadde bestemt meg for at uttrykket ’byssan lull’ ikke skulle forekomme i diktet… Av samme grunn unngikk jeg også ordet ’mamma’».
Diktet er kan henda mest vendt til den vaksne. Ingen born tenkjer på at dei et kveldsmat «med små melketenner». Og skorne på matta er ikkje så «slitne» at dei må kvila heile natta. Men at kvelden listar seg på tå, kan vera begripeleg – både for mor og barn.
Sonen Klaus har skrive ein biografi om mor si: Alt er så nær meg (1988). Og Inger Hagerup har gjeve ut tre bind erindringar: Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede?, Ut og søke tjeneste (1965–68). Ho var sentral i barnebladet Maurtua (1973–76). Og i vaksenbladet Kvinnen og tiden (1945–55).
Ei kvinne med hjartet på venstre side. Ho melde bøker i kommunistavisa Friheten, i åra etter krigen.
Jan Erik Vold
Kvelden lister seg på
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte
Inger Hagerup
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Inger Hagerup (1905–1985) er ein av dei mest folkekjære poetane våre. Diktsamlingane hennar 1939–1964 vart alltid lagde merke til: for kjærleiksdikta, for politiske dikt under krigen og seinare – og for barnedikta. Tre samlingar kom: Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971) – dei to første illustrerte av Paul René Gauguin. Eit utval barnevers finst i Hulter til bulter (1979), illustrert av Tonje Strøm.
Dagens dikt er frå 1950, trykt i antologien Høydepunkt 2 (red. Karin Beate Vold, 1981), der 33 norske forfattarar vel og kommenterer eigne barneboktekstar – dei færraste vel dikt. Inger Hagerup skriv: «Når jeg nå velger nærmest i blinde, er det fordi dette diktet er et uttrykk for det jeg følte overfor min yngste sønn når han skulle legge seg om kvelden. Litt av min egen redsel for å være alene i mørket ble også med, selv om jeg trøstet meg med at mørket var noe snilt i virkeligheten… jeg hadde bestemt meg for at uttrykket ’byssan lull’ ikke skulle forekomme i diktet… Av samme grunn unngikk jeg også ordet ’mamma’».
Diktet er kan henda mest vendt til den vaksne. Ingen born tenkjer på at dei et kveldsmat «med små melketenner». Og skorne på matta er ikkje så «slitne» at dei må kvila heile natta. Men at kvelden listar seg på tå, kan vera begripeleg – både for mor og barn.
Sonen Klaus har skrive ein biografi om mor si: Alt er så nær meg (1988). Og Inger Hagerup har gjeve ut tre bind erindringar: Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede?, Ut og søke tjeneste (1965–68). Ho var sentral i barnebladet Maurtua (1973–76). Og i vaksenbladet Kvinnen og tiden (1945–55).
Ei kvinne med hjartet på venstre side. Ho melde bøker i kommunistavisa Friheten, i åra etter krigen.
Jan Erik Vold
Kvelden lister seg på
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte
Inger Hagerup
Fleire artiklar
Marianne Nielsen i hovudrolla som Winnie. Gerald Pettersen spelar Willie.
Foto: Sebastian Dalseide
Beckett-klassikar av godt merke
Glade dager byr på ein strålande skodespelarprestasjon av Marianne Nielsen.
Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.
Foto: Merete Haseth
Våren over mannalivet
Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv i Bloddråpetall.
Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».
Foto: Another World Entertainment
Djevelen i detaljane
By mot land er eit sentralt tema i endå ein framifrå film av Ryusuke Hamaguchi.
Finaste finnbiffen med grøne erter, potet og tyting.
Foto: Dagfinn Nordbø
Finaste finnbiffen
«Seier eg at eg skal invitere på finnbiff, blir folk berre glade. Dei veit at dei skal få smake noko av det beste landet vårt har å by på av ingrediensar, med reinkjøt som helten.»
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.