Frå historia
Radioen
Radioen fekk sitt gjennombrot i mellomkrigstida. Mange hadde med seg radio for å høyre resultata i hopprenna i Holmenkollen i OL i 1952.
Foto: Aktuell / NTB
Radioen slo igjennom i mellomkrigstida. Og ein del hadde radio då krigen kom. Då vart radioane tvangsinnsamla for å sikre informasjonsmonopolet til det nye regimet og stengje ute farleg og skadeleg informasjon.
Nokre greidde å gøyme unna radioen sin og hadde såleis ulovleg tilgang på informasjon frå London, som så kunne tilflyte den norske motstandsrørsla og andre som kunne ha nytte av å vite.
Etter krigen vart så radioane tilgjengelege igjen. Då fekk vi radio. Det fanst fleire stasjonar, men vi høyrde berre på NRK. Viktigaste programmet var vêrmeldinga.
Vi dreiv gard og var avhengige av vêrgudane og deira lune, spesielt om sommaren.
Vi hadde to store arbeidsøkter: høyonna og den seige kampen mot ugraset. Å få lurt tørrhøyet i hus mellom regnbyene var årets viktigaste oppgåve. Det handla om vinterfôret til husdyra, som vi levde av.
Og kampen mot ugraset vart mykje tyngre om det var regn og gråvêr. Når vi hadde rive opp det fordervelege ugraset og lagt det att til ein stille død, kunne ei regnbye gje styggedommen nye livsvoner og livskraft. Så var det å gå på med greva igjen. For vêrmeldinga var viktig for oss alle.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.