Lagnaden til minnemeisteren
Fekk han eit rom for natta, vart senga og golvet straks dekte av appelsinar, appelsinskrell, klede og sovjetiske sjakkblad.
Historia om Gilles Andruet (1958–1995) er ein gjengangar i «true crime»-sjangeren.
Forfattaren Jean-Philippe Toussaint vart hekta på sjakk i 1979, 21 år gamal. Han byrja vanka på det nye Pompidou-biblioteket i Paris, der ein hadde eit fast sjakkhjørne. Somme sat over sjakkbretta kvar dag, heilt til stengjetid. Ein dag dukka det opp ein frekkas som kasta eit blikk på dei andre før han sa: «Finn fram dei fem beste. Eg skal ta dykk i blinde.» Det var sonen til «Frankrikes Martin Schanche», Jean-Claude Andruet, europameister i motorsport (rally).
Toussaint skjøna ikkje kva fyren prata om, men snøgt stilte fem mann opp brett og brikker medan nykomaren sette seg på ein stol med ryggen til. Minnemeisteren Gilles Andruet vann blindsjakksimultanen 5–0 mot dei sjåande motstandarane.
Toussaint hadde aldri sett ein slik magikar. Dei to vart nære vener, ikkje av di dei hadde noko felles i sjakken, men av di minnemeisteren alltid hadde noko på hjartet som han ville dela, eller han hadde dameproblem, eller han vanta ein plass å sova. Fekk han eit rom for natta, vart senga og golvet straks dekte av appelsinar, appelsinskrell, klede og sovjetiske sjakkblad.
Gilles Andruet vart fransk meister i 1988. Han kjempa om sigeren året etter òg, men trekte seg frå sjakken etter ein blodig slåstkamp med ein konkurrent. I 1993 vann han store pengar på blackjack på europeiske kasino. Han hugsa alle korta som vart spelte, og rekna ut alle kombinasjonane. Han fekk speleforbod overalt. Den spelegalne gamblaren måtte gå over til rulett, som er rein flaks utan at minnet hjelper.
Andruet hamna i konstant pengetrøbbel, men så fekk han i 1995 ein stor arv. Han var svartelista av franske bankar, men gjennom kontaktar i gamblingmiljøet plasserte han pengane i ein marokkansk bank. Forfattaren og venen Toussaint vil ikkje skriva om det som no skjedde.
Dette er ei av dei mest kjende franske kriminalsakene dei siste 30 åra. Med ny bil og rikdom vart Andruet drepen i august 1995. Politiet sirkla snøgt inn den fransk-marokkanske familien som stod bak drapet, men familiemedlemene byrja skulda på kvarandre, og DNA-profilen deira var den same, slik at det vart nærast umogleg å få nokon dømd. Saka gjekk i rettsapparatet i to tiår utan rettferd for familien til Andruet.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Forfattaren Jean-Philippe Toussaint vart hekta på sjakk i 1979, 21 år gamal. Han byrja vanka på det nye Pompidou-biblioteket i Paris, der ein hadde eit fast sjakkhjørne. Somme sat over sjakkbretta kvar dag, heilt til stengjetid. Ein dag dukka det opp ein frekkas som kasta eit blikk på dei andre før han sa: «Finn fram dei fem beste. Eg skal ta dykk i blinde.» Det var sonen til «Frankrikes Martin Schanche», Jean-Claude Andruet, europameister i motorsport (rally).
Toussaint skjøna ikkje kva fyren prata om, men snøgt stilte fem mann opp brett og brikker medan nykomaren sette seg på ein stol med ryggen til. Minnemeisteren Gilles Andruet vann blindsjakksimultanen 5–0 mot dei sjåande motstandarane.
Toussaint hadde aldri sett ein slik magikar. Dei to vart nære vener, ikkje av di dei hadde noko felles i sjakken, men av di minnemeisteren alltid hadde noko på hjartet som han ville dela, eller han hadde dameproblem, eller han vanta ein plass å sova. Fekk han eit rom for natta, vart senga og golvet straks dekte av appelsinar, appelsinskrell, klede og sovjetiske sjakkblad.
Gilles Andruet vart fransk meister i 1988. Han kjempa om sigeren året etter òg, men trekte seg frå sjakken etter ein blodig slåstkamp med ein konkurrent. I 1993 vann han store pengar på blackjack på europeiske kasino. Han hugsa alle korta som vart spelte, og rekna ut alle kombinasjonane. Han fekk speleforbod overalt. Den spelegalne gamblaren måtte gå over til rulett, som er rein flaks utan at minnet hjelper.
Andruet hamna i konstant pengetrøbbel, men så fekk han i 1995 ein stor arv. Han var svartelista av franske bankar, men gjennom kontaktar i gamblingmiljøet plasserte han pengane i ein marokkansk bank. Forfattaren og venen Toussaint vil ikkje skriva om det som no skjedde.
Dette er ei av dei mest kjende franske kriminalsakene dei siste 30 åra. Med ny bil og rikdom vart Andruet drepen i august 1995. Politiet sirkla snøgt inn den fransk-marokkanske familien som stod bak drapet, men familiemedlemene byrja skulda på kvarandre, og DNA-profilen deira var den same, slik at det vart nærast umogleg å få nokon dømd. Saka gjekk i rettsapparatet i to tiår utan rettferd for familien til Andruet.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.
Etter nokre år er det ikkje like heitt mellom Maria (Helga Guren) og Sigmund (Oddgeir Thune).
Foto: Filmweb.no
«Regissør og manusforfattar Lilja Ingolfsdottir står for den mest klaustrofobiske filmen på lange tider – og ein av dei beste.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal