Berre ugagn
Nokre ord gjer meir skade enn gagn, men folk har nok meint at gjegn er til stort gagn, for det dukkar jamvel opp som preposisjon og førefeste.
Teikning: May Linn Clement
«Den som har gagnet, kan ha møda med», seier ordtaket. Det læt som ei rettvis og gagnleg ordning. I røynda er det mange som slit seg helselause, og so gagnar det fyrst og fremst nokon andre. Kan henda har dei ei gagnløyse av ein sjef, til dømes ein som er leiar meir i namnet enn i gagnet.
Me kunne ha teke ein gjegnveg bort til røtene til gagn. Haken er at ordet gjegnveg er mindre kjent enn synonyma snarveg og beinveg. Adjektivet gjegn (ofte uttala gjeng, men ikkje i ætt med gjengs (av gå), som i «gjengs oppfatning») tyder både ‘tenleg, eigna, rett, rak, rettvis, god’ (norr. gegn). Det er same ordet som svensk gen, som er best kjent i superlativ: genast (‘straks’, jf. òg genväg ‘beinveg’ og gena ‘ta beinvegen’).
Nokre ord gjer meir skade enn gagn, men folk har nok meint at gjegn er til stort gagn, for det dukkar jamvel opp som preposisjon og førefeste. Norrønt í gegn (‘imot; i staden for; som vederlag’) er vorte igjen (‘tilbake; på ny; i lukka stilling’ mfl.). Det er ei dansk form. Tydingar som ‘på ny’ («no er dei her igjen») og ‘i lukka stilling’ («ta igjen døra») er òg rekna som innlånte. Det vanlege i norske målføre er å nytta att her.
Meir i tråd med det norrøne er det å nytta igjen om motytingar (endå det høver bra med att då òg): «Han bytte bort kua, fekk fela igjen.» Me har elles ordet gjengjeld, og førefestet gjen- er endå eit døme på gjegn (norr. gegn) i dansk klednad. Av norrønt dativ fleirtal í gegnum har me fått (i)gjennom, som vart drøft i denne spalta i nr. 40, 2022. Andre slektningar er engelsk again (‘att, om att’) og against (‘mot’) og tysk gegen og entgegen (‘mot’).
Og so gagn, då. Grunntydinga til dette substantivet er ‘det eigna, det nyttige’. Det er gjævt å vera eit gagns menneske og gjera gagnleg arbeid eller gjera gagn for seg på andre måtar, og det er slitsamt med skapningar som berre gjer ugagn (jf. ugagnsdyr, ugagnskråke, ugagnstre).
Ordlaget «til gagns» svarar til ‘fullt ut; so det monar, dugeleg’, jamfør «kunna noko til gagns» og «få juling til gagns». Hokjønnsordet gogn (‘utstyr, reiskap; maskineri’) er opphavleg ei fleirtalsform (norr. gögn) av gagn. Me møter det til dømes i samansette ord som etegogn (‘bestikk’), fiskegogn (‘fiskereiskap’) og vevgogn (‘vevstol’). Slikt er det gagn i.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Den som har gagnet, kan ha møda med», seier ordtaket. Det læt som ei rettvis og gagnleg ordning. I røynda er det mange som slit seg helselause, og so gagnar det fyrst og fremst nokon andre. Kan henda har dei ei gagnløyse av ein sjef, til dømes ein som er leiar meir i namnet enn i gagnet.
Me kunne ha teke ein gjegnveg bort til røtene til gagn. Haken er at ordet gjegnveg er mindre kjent enn synonyma snarveg og beinveg. Adjektivet gjegn (ofte uttala gjeng, men ikkje i ætt med gjengs (av gå), som i «gjengs oppfatning») tyder både ‘tenleg, eigna, rett, rak, rettvis, god’ (norr. gegn). Det er same ordet som svensk gen, som er best kjent i superlativ: genast (‘straks’, jf. òg genväg ‘beinveg’ og gena ‘ta beinvegen’).
Nokre ord gjer meir skade enn gagn, men folk har nok meint at gjegn er til stort gagn, for det dukkar jamvel opp som preposisjon og førefeste. Norrønt í gegn (‘imot; i staden for; som vederlag’) er vorte igjen (‘tilbake; på ny; i lukka stilling’ mfl.). Det er ei dansk form. Tydingar som ‘på ny’ («no er dei her igjen») og ‘i lukka stilling’ («ta igjen døra») er òg rekna som innlånte. Det vanlege i norske målføre er å nytta att her.
Meir i tråd med det norrøne er det å nytta igjen om motytingar (endå det høver bra med att då òg): «Han bytte bort kua, fekk fela igjen.» Me har elles ordet gjengjeld, og førefestet gjen- er endå eit døme på gjegn (norr. gegn) i dansk klednad. Av norrønt dativ fleirtal í gegnum har me fått (i)gjennom, som vart drøft i denne spalta i nr. 40, 2022. Andre slektningar er engelsk again (‘att, om att’) og against (‘mot’) og tysk gegen og entgegen (‘mot’).
Og so gagn, då. Grunntydinga til dette substantivet er ‘det eigna, det nyttige’. Det er gjævt å vera eit gagns menneske og gjera gagnleg arbeid eller gjera gagn for seg på andre måtar, og det er slitsamt med skapningar som berre gjer ugagn (jf. ugagnsdyr, ugagnskråke, ugagnstre).
Ordlaget «til gagns» svarar til ‘fullt ut; so det monar, dugeleg’, jamfør «kunna noko til gagns» og «få juling til gagns». Hokjønnsordet gogn (‘utstyr, reiskap; maskineri’) er opphavleg ei fleirtalsform (norr. gögn) av gagn. Me møter det til dømes i samansette ord som etegogn (‘bestikk’), fiskegogn (‘fiskereiskap’) og vevgogn (‘vevstol’). Slikt er det gagn i.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
–FN-soldatane er det internasjonale samfunnets gissel mellom Israel og Hizbollah, seier Robert Mood.
Teikning: May Linn Clement
«Vladimir Putin har grunn til å vera nøgd med stoda i krigen i Ukraina.»
Brosundet i jugendbyen Ålesund.
Foto: Halvard Alvik / NTB
Opprør utan variasjon og dekor
«Opprørarane sveisar fast at berre den typen arkitektur opprørarane sjølve godtek, er kultur.»
Han Kang er den fyrste sørkorearen som vinn Nobelprisen i litteratur.
Foto: Yonhap News Agency / NTB
«Det er språkarbeidet og dei poetiske scenene, som råkar lesaren.»
Sørkoreanaren Han Kang får Nobels litteraturpris for 2024