Stramme taumar
Når tidsskjemaet er stramt, hjelper det ikkje å stramma beltet. Eller gjer det det? Ordlaget «stramma seg opp» vert stundom nytta om å ta seg saman, og dersom du har røynt at stramming i livet skjerper konsentrasjonen og får opp arbeidstempoet, er det berre å stramma til.
Det som er stramt, er alt anna enn laust og slapt og romsleg. Her finst stramtsitjande klede, stramme budsjett og stramt komponerte noveller. Musklar og andre delar av lekamen strammar seg òg. Ein kan ha eit stramt drag om munnen eller vera stram i maska, og stundom kjenner ein at det strammar seg i halsen, magen eller bringa. Ordlaget «stramma (eller spenna) inn livreima» vert gjerne nytta om å leva meir nøysamt.
Sjølve ordet stram er kome til oss frå lågtysk. Bakgrunnen elles veit me lite om, men eit framlegg er at stram heng i hop med substantivet streng (‘utspent snor el. metalltråd’) og adjektivet streng (‘hard, nådelaus’). Andre moglege slektningar er norsk stremben (‘oppblåsen i magen’) og islandsk strembinn (‘tung å melta; vanskeleg’).
Om me skal tru Aasen i Norsk Ordbog, var verbet stramma lite i bruk i målføra på 1800-talet. Dessutan heitte det ikkje stramma i landsmålet, men strama. Regelen då var at stram og strama vart skrivne med éin m heile vegen, til dømes «køyra med strame taumar» og «det stramar seg til» (sameleis «gå på romet ditt», «eg tømer ut mjølka» ofl.).
Med samnorskpolitikken kom skrivemåtane med to m-ar inn (i lag med andre doble konsonantar, t.d. venn attåt ven). Ein del av formene med éin m hamna i klammer. Då nynorsknorma skulle strammast inn i 2012, vart mange av dei kasta ut. Om du tviheld på former som oppstraming, kan det henda at nokon gjev deg ein oppstrammar!
Stram vert ofte henta fram ved synet av velflidde og stilige folk: «Du vart stram i uniform!» «Slik ein stram fyr!» Me kan ha stramt oppsett hår og slips med stram knute, men me skal helst ikkje lukta stramt av sveitte. Kroppshaldninga og åtferda kan òg vera stram, som når me talar om stramme offiserar. I ordlaget «gjera stram honnør» målber stram at rørsla er fast og korrekt.
Orda strambrok og strambuksing har vore nytta nedsetjande om tronge bukser og folka som går i dei. Kva bukse folk nyttar, er vel det same, berre dei hugsar å etterstramma hjulboltane sine.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Når tidsskjemaet er stramt, hjelper det ikkje å stramma beltet. Eller gjer det det? Ordlaget «stramma seg opp» vert stundom nytta om å ta seg saman, og dersom du har røynt at stramming i livet skjerper konsentrasjonen og får opp arbeidstempoet, er det berre å stramma til.
Det som er stramt, er alt anna enn laust og slapt og romsleg. Her finst stramtsitjande klede, stramme budsjett og stramt komponerte noveller. Musklar og andre delar av lekamen strammar seg òg. Ein kan ha eit stramt drag om munnen eller vera stram i maska, og stundom kjenner ein at det strammar seg i halsen, magen eller bringa. Ordlaget «stramma (eller spenna) inn livreima» vert gjerne nytta om å leva meir nøysamt.
Sjølve ordet stram er kome til oss frå lågtysk. Bakgrunnen elles veit me lite om, men eit framlegg er at stram heng i hop med substantivet streng (‘utspent snor el. metalltråd’) og adjektivet streng (‘hard, nådelaus’). Andre moglege slektningar er norsk stremben (‘oppblåsen i magen’) og islandsk strembinn (‘tung å melta; vanskeleg’).
Om me skal tru Aasen i Norsk Ordbog, var verbet stramma lite i bruk i målføra på 1800-talet. Dessutan heitte det ikkje stramma i landsmålet, men strama. Regelen då var at stram og strama vart skrivne med éin m heile vegen, til dømes «køyra med strame taumar» og «det stramar seg til» (sameleis «gå på romet ditt», «eg tømer ut mjølka» ofl.).
Med samnorskpolitikken kom skrivemåtane med to m-ar inn (i lag med andre doble konsonantar, t.d. venn attåt ven). Ein del av formene med éin m hamna i klammer. Då nynorsknorma skulle strammast inn i 2012, vart mange av dei kasta ut. Om du tviheld på former som oppstraming, kan det henda at nokon gjev deg ein oppstrammar!
Stram vert ofte henta fram ved synet av velflidde og stilige folk: «Du vart stram i uniform!» «Slik ein stram fyr!» Me kan ha stramt oppsett hår og slips med stram knute, men me skal helst ikkje lukta stramt av sveitte. Kroppshaldninga og åtferda kan òg vera stram, som når me talar om stramme offiserar. I ordlaget «gjera stram honnør» målber stram at rørsla er fast og korrekt.
Orda strambrok og strambuksing har vore nytta nedsetjande om tronge bukser og folka som går i dei. Kva bukse folk nyttar, er vel det same, berre dei hugsar å etterstramma hjulboltane sine.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.