Karpov i svime
Anatolij Karpov, tidlegare verdsmeister i sjakk.
Foto: Erlend Aas / NTB
Etter at Bobby Fischer døydde i 2008, er Anatolij Karpov (71) den einaste som ope reknar seg som den beste sjakkspelaren i historia. Dei to som faktisk er best, Kasparov og Carlsen, seier at det ikkje er deira oppgåve å svara på det spørsmålet. Men Karpov svarar meir enn gjerne og listar opp alle moglege rekordar og selektive reknestykke.
I boka Sjakkgeniene rangerte eg Karpov som nummer 7. Som sjuåring spela «Tolja» for den lokale metallurgiske fabrikken i Uralfjella, der han voks opp. Gutungen var så god at han snart vart teken med til storbyen Tsjeljabinsk for å utfordra laget til traktorfabrikken. Sidan gjekk det slag i slag. Han vann VM-tittelen på walkover mot Fischer i 1975. Dei neste ti åra var han den dominerande turneringsspelaren i verda. Og han heldt eit så høgt nivå at han ufriviljug dyrka fram ein sjakkgud i unge Kasparov. Garri Kasparov, som vart verdsmeister i 1985, trong motstanden frå den røynde Karpov for å kunna ta sjakken til eit nytt nivå.
Karpov var i Noreg i 1984 og 1991. Han gav eit godt inntrykk, som ein hyggjeleg og fin sjakkambassadør. Men bak fasaden finst ein opportunisme som grensar til vondskap. Om ikkje anna er opportunismen konsekvent: Karpov har alltid vore på lag med regimet. Han var gullguten til Brezjnev som på eit kjent fotografi frå 1978 synte ein triumferande sigersgest med knyttneven etter Karpovs VM-siger mot avhopparen og folkefienden Viktor Kortsjnoj.
Som Duma-representant har Karpov stødd Putin i alt. Absolutt alt. Gamalkommunisten Karpov følgjer partilina og er i dag ortodoks kristen. Fremst på dagsordenen står kampen mot homoane i vesterveg. Karpov har ikkje berre røysta for krigføringa i Ukraina, han har gått mykje lenger. Russiske sjakkspelarar som kritiserer Putin, er landssvikarar, ifølgje Karpov.
Så kom ulukka i slutten av oktober: Karpov vart funnen på gata i Moskva med hovudskadar. Han låg i koma på sjukehuset. Karpov seier at han trur han vart angripen bakfrå. Då han vart friskmeld etter ein månad, gjekk han til åtak på store delar av russisk sjakk: alle dei som i mars i år, før den totale sensuren overtok, hadde skrive under eit opprop mot krigen.
Karpov stødde no i desember Sergej Karjakin som ny president i det russiske sjakkforbundet, med von om ei hardare line mot Ukraina og vestleg dekadanse. Karjakin tapte valet til Putin-oligarken Andrej Filatov. Karpov, Karjakin og Filatov er alle på den ukrainske sanksjonslista.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Etter at Bobby Fischer døydde i 2008, er Anatolij Karpov (71) den einaste som ope reknar seg som den beste sjakkspelaren i historia. Dei to som faktisk er best, Kasparov og Carlsen, seier at det ikkje er deira oppgåve å svara på det spørsmålet. Men Karpov svarar meir enn gjerne og listar opp alle moglege rekordar og selektive reknestykke.
I boka Sjakkgeniene rangerte eg Karpov som nummer 7. Som sjuåring spela «Tolja» for den lokale metallurgiske fabrikken i Uralfjella, der han voks opp. Gutungen var så god at han snart vart teken med til storbyen Tsjeljabinsk for å utfordra laget til traktorfabrikken. Sidan gjekk det slag i slag. Han vann VM-tittelen på walkover mot Fischer i 1975. Dei neste ti åra var han den dominerande turneringsspelaren i verda. Og han heldt eit så høgt nivå at han ufriviljug dyrka fram ein sjakkgud i unge Kasparov. Garri Kasparov, som vart verdsmeister i 1985, trong motstanden frå den røynde Karpov for å kunna ta sjakken til eit nytt nivå.
Karpov var i Noreg i 1984 og 1991. Han gav eit godt inntrykk, som ein hyggjeleg og fin sjakkambassadør. Men bak fasaden finst ein opportunisme som grensar til vondskap. Om ikkje anna er opportunismen konsekvent: Karpov har alltid vore på lag med regimet. Han var gullguten til Brezjnev som på eit kjent fotografi frå 1978 synte ein triumferande sigersgest med knyttneven etter Karpovs VM-siger mot avhopparen og folkefienden Viktor Kortsjnoj.
Som Duma-representant har Karpov stødd Putin i alt. Absolutt alt. Gamalkommunisten Karpov følgjer partilina og er i dag ortodoks kristen. Fremst på dagsordenen står kampen mot homoane i vesterveg. Karpov har ikkje berre røysta for krigføringa i Ukraina, han har gått mykje lenger. Russiske sjakkspelarar som kritiserer Putin, er landssvikarar, ifølgje Karpov.
Så kom ulukka i slutten av oktober: Karpov vart funnen på gata i Moskva med hovudskadar. Han låg i koma på sjukehuset. Karpov seier at han trur han vart angripen bakfrå. Då han vart friskmeld etter ein månad, gjekk han til åtak på store delar av russisk sjakk: alle dei som i mars i år, før den totale sensuren overtok, hadde skrive under eit opprop mot krigen.
Karpov stødde no i desember Sergej Karjakin som ny president i det russiske sjakkforbundet, med von om ei hardare line mot Ukraina og vestleg dekadanse. Karjakin tapte valet til Putin-oligarken Andrej Filatov. Karpov, Karjakin og Filatov er alle på den ukrainske sanksjonslista.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.