Eit nytt Gaza kan koma i Libanon
Røyk over sørlige Libanon etter eit israelsk åtak 26. september.
Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB
Sør-Libanon står på kanten av stupet og kan bli eit nytt Gaza. Nærmar vi oss òg ein regional storkrig i Midtausten mellom Israel og Iran? Midtausten-ekspertar ser det siste som lite sannsynleg. Iran vil ikkje ha noko å tena på det og er heller ikkje militært eller politisk i stand til å føra ein krig mot Israel.
Faren for ein israelsk bakkeinvasjon i Sør-Libanon er høgst reell. I så fall vert det ein ny katastrofe for sivilbefolkninga i området. Islamistiske Hizbollah, med nære band til Iran, har på same måte som Hamas militære installasjonar og lager gøymde blant sivilbefolkninga. Og truleg eit like godt tunellsystem som Hamas. Hæren til Hizbollah er større enn den statlege libanesiske hæren og har kamperfaring frå krigen i Syria.
Ein bakkeinvasjonen vil verta langvarig og øydeleggjande for store delar av landet, og må hindrast. Det avgjerande for å få det til er ein slutt på krigen i Gaza. Hamas burde sjølvsagt på eige initiativ frigjort gislane og handla til beste for folket sitt. Men ein kynisk organisasjon som ser på offera i krigen mot Israel som martyrar, tenkjer ikkje slik.
Likevel må Israel stogga den vanvitige krigen landet fører i Gaza, som snart har vara i eitt år, med kanskje så mange som over 41.000 drepne så langt. Og langt fleire er skadde.
USA skulle ha pressa Israel til å få til ein fredsavtale. Men USA er ikkje til å lita på. Resultatet er at den nådelause Benjamin Netanyahu og krigskabinettet hans held fram krigen. Når får vi sjå det israelske folket reise seg mot denne gjengen?
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sør-Libanon står på kanten av stupet og kan bli eit nytt Gaza. Nærmar vi oss òg ein regional storkrig i Midtausten mellom Israel og Iran? Midtausten-ekspertar ser det siste som lite sannsynleg. Iran vil ikkje ha noko å tena på det og er heller ikkje militært eller politisk i stand til å føra ein krig mot Israel.
Faren for ein israelsk bakkeinvasjon i Sør-Libanon er høgst reell. I så fall vert det ein ny katastrofe for sivilbefolkninga i området. Islamistiske Hizbollah, med nære band til Iran, har på same måte som Hamas militære installasjonar og lager gøymde blant sivilbefolkninga. Og truleg eit like godt tunellsystem som Hamas. Hæren til Hizbollah er større enn den statlege libanesiske hæren og har kamperfaring frå krigen i Syria.
Ein bakkeinvasjonen vil verta langvarig og øydeleggjande for store delar av landet, og må hindrast. Det avgjerande for å få det til er ein slutt på krigen i Gaza. Hamas burde sjølvsagt på eige initiativ frigjort gislane og handla til beste for folket sitt. Men ein kynisk organisasjon som ser på offera i krigen mot Israel som martyrar, tenkjer ikkje slik.
Likevel må Israel stogga den vanvitige krigen landet fører i Gaza, som snart har vara i eitt år, med kanskje så mange som over 41.000 drepne så langt. Og langt fleire er skadde.
USA skulle ha pressa Israel til å få til ein fredsavtale. Men USA er ikkje til å lita på. Resultatet er at den nådelause Benjamin Netanyahu og krigskabinettet hans held fram krigen. Når får vi sjå det israelske folket reise seg mot denne gjengen?
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Tysklands forbundskanslar Olaf Scholz og økonomi- og klimaminister Robert Habeck deltek på statsrådsmøtet i kanselliet i Berlin denne veka.
Foto: Liesa Johannssen / Reuters / NTB
Det store spelet
Sosialdemokratane vann delstatsvalet i Brandenburg. Men det gir ingen grunn til jubel for kanslar Olaf Scholz.
Verdas matproduksjon i eitt bilete: Det er jo umogleg. Men desse indiske blomkålprodusentane bidreg med sitt.
Foto: Altaf Qadri / AP / NTB
Korleis går det eigentleg med matproduksjonen der ute?
Frå venstre: Jon Elster, Francis Sejersted, Jens Arup Seip, Johs. Andenæs og Rune Slagstad.
Ein skapjurist forsvarar jussen
Det er ikkje for mykje jus i politikken, det er for lite politikk i politikken.
Den polske presidenten Andrzej Duda vitja messa i kyrkja The National Shrine of Our Lady of Czestochowa i Doylestown i Pennsylvania 22. september 2024.
Foto: Ryan Collerd / AFP / NTB
Kandidatane frir til polakkar i USA
BUCKS COUNTY: Kanskje er det polsk-amerikanarar i Pennsylvania som kjem til å avgjere presidentvalet.
Sergij Gnezdilov annonserte at etter fem års teneste i det ukrainske militæret, med mange månader ved frontlina, «forlét han den militære eininga si utan løyve og avslutta militærtenesta si».
Foto: Privat
Mobilisering, demobilisering og offentleg desertering
Den 21. september eksploderte ei «bombe» i Ukraina. Nei, ikkje ei russisk ei.