JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Historisk skulevedtak

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1835
20240209
1835
20240209

Statsråd Kari Nessa Nordtun er handlekraftig. Som ny statsråd gjekk ho i november i fjor ut mot mobiltelefonar i skulen. Ho fann ingen argument for at mobilen har ein naturleg plass i undervisinga for born og ungdom.

No har ho følgt opp og fått Utdanningsdirektoratet til å koma med ei tydeleg tilråding: Ingen mobilbruk i barne- og ungdomsskulen – heller ikkje i friminutta. På vidaregåande skule kan elevane berre nytta mobil i friminutta. Dette vil bli ståande som eit historisk viktig skulepolitisk vedtak.

Heilt sidan smarttelefonen kom på slutten av 2000-talet, har mobilbruken i skulen vore eit uansvarleg eksperiment til stor ulempe for elevane.

Underteikna har sjølv gått på ein skule med tvilsame pedagogiske idéar. Førde ungdomsskule på 1970-talet var ein såkalla open skule med enkle flyttbare vegger mellom romma. Læraren og ein assistent kunne stå og undervisa 60 elevar i eit stort rom.

Midt i skulebygget skulle elevane etterpå sitja kvar for seg og repetera matteleksa ved å høyra på kassettar på høyretelefonar. Elevane skulle driva sjølvstudium og halda på i det tempoet dei sjølve meinte var rett, med rettleiing frå læraren når dei bad om det. IMU, vart det kalla: individualisert matematikkundervising.

Det måtte gå gale. Ofte høyrde elevane i staden på eigne kassettar med musikk. Og i det opne klasselandskapet var det mykje uro. På 1980-talet var det heile over. Idéen kom av ei naiv tru på at unge elevar kunne ta ansvar for eiga læring og ikkje lét seg distrahera av andre ting når sjansen var der.

Å tru at alle elevar i dag kan nytta mobilen som eit læringsverktøy, er like naivt. Mobiltelefonen er ein tidstjuv der altfor mykje ligg lett tilgjengeleg som er langt meir spanande enn lærebøkene. Utan klare reglar er det ikkje mogeleg å få elevane bort frå mobilen.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Statsråd Kari Nessa Nordtun er handlekraftig. Som ny statsråd gjekk ho i november i fjor ut mot mobiltelefonar i skulen. Ho fann ingen argument for at mobilen har ein naturleg plass i undervisinga for born og ungdom.

No har ho følgt opp og fått Utdanningsdirektoratet til å koma med ei tydeleg tilråding: Ingen mobilbruk i barne- og ungdomsskulen – heller ikkje i friminutta. På vidaregåande skule kan elevane berre nytta mobil i friminutta. Dette vil bli ståande som eit historisk viktig skulepolitisk vedtak.

Heilt sidan smarttelefonen kom på slutten av 2000-talet, har mobilbruken i skulen vore eit uansvarleg eksperiment til stor ulempe for elevane.

Underteikna har sjølv gått på ein skule med tvilsame pedagogiske idéar. Førde ungdomsskule på 1970-talet var ein såkalla open skule med enkle flyttbare vegger mellom romma. Læraren og ein assistent kunne stå og undervisa 60 elevar i eit stort rom.

Midt i skulebygget skulle elevane etterpå sitja kvar for seg og repetera matteleksa ved å høyra på kassettar på høyretelefonar. Elevane skulle driva sjølvstudium og halda på i det tempoet dei sjølve meinte var rett, med rettleiing frå læraren når dei bad om det. IMU, vart det kalla: individualisert matematikkundervising.

Det måtte gå gale. Ofte høyrde elevane i staden på eigne kassettar med musikk. Og i det opne klasselandskapet var det mykje uro. På 1980-talet var det heile over. Idéen kom av ei naiv tru på at unge elevar kunne ta ansvar for eiga læring og ikkje lét seg distrahera av andre ting når sjansen var der.

Å tru at alle elevar i dag kan nytta mobilen som eit læringsverktøy, er like naivt. Mobiltelefonen er ein tidstjuv der altfor mykje ligg lett tilgjengeleg som er langt meir spanande enn lærebøkene. Utan klare reglar er det ikkje mogeleg å få elevane bort frå mobilen.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis