Historisk skulevedtak
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Les også
Man må ha mye kunnskap for å oppnå den kompetansen som beskrives i læreplanene, skriv Kristin Clemet.
Gorm Kallestad / NTB
«Vi må lete andre steder enn i læreplanene, dersom vi skal finne de viktigste årsakene til tilbakegangen i PISA-undersøkelsen.»
Les også
Kunnskap om kvalitet er viktig
Les også
Fra (ny)norsk til naturfag?
Les også
Fikst frå Clemet
Les også
Foto: Gorm Kallestad
Kunnskapsløft på sviktende grunn
Statsråd Kari Nessa Nordtun er handlekraftig. Som ny statsråd gjekk ho i november i fjor ut mot mobiltelefonar i skulen. Ho fann ingen argument for at mobilen har ein naturleg plass i undervisinga for born og ungdom.
No har ho følgt opp og fått Utdanningsdirektoratet til å koma med ei tydeleg tilråding: Ingen mobilbruk i barne- og ungdomsskulen – heller ikkje i friminutta. På vidaregåande skule kan elevane berre nytta mobil i friminutta. Dette vil bli ståande som eit historisk viktig skulepolitisk vedtak.
Heilt sidan smarttelefonen kom på slutten av 2000-talet, har mobilbruken i skulen vore eit uansvarleg eksperiment til stor ulempe for elevane.
Underteikna har sjølv gått på ein skule med tvilsame pedagogiske idéar. Førde ungdomsskule på 1970-talet var ein såkalla open skule med enkle flyttbare vegger mellom romma. Læraren og ein assistent kunne stå og undervisa 60 elevar i eit stort rom.
Midt i skulebygget skulle elevane etterpå sitja kvar for seg og repetera matteleksa ved å høyra på kassettar på høyretelefonar. Elevane skulle driva sjølvstudium og halda på i det tempoet dei sjølve meinte var rett, med rettleiing frå læraren når dei bad om det. IMU, vart det kalla: individualisert matematikkundervising.
Det måtte gå gale. Ofte høyrde elevane i staden på eigne kassettar med musikk. Og i det opne klasselandskapet var det mykje uro. På 1980-talet var det heile over. Idéen kom av ei naiv tru på at unge elevar kunne ta ansvar for eiga læring og ikkje lét seg distrahera av andre ting når sjansen var der.
Å tru at alle elevar i dag kan nytta mobilen som eit læringsverktøy, er like naivt. Mobiltelefonen er ein tidstjuv der altfor mykje ligg lett tilgjengeleg som er langt meir spanande enn lærebøkene. Utan klare reglar er det ikkje mogeleg å få elevane bort frå mobilen.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Statsråd Kari Nessa Nordtun er handlekraftig. Som ny statsråd gjekk ho i november i fjor ut mot mobiltelefonar i skulen. Ho fann ingen argument for at mobilen har ein naturleg plass i undervisinga for born og ungdom.
No har ho følgt opp og fått Utdanningsdirektoratet til å koma med ei tydeleg tilråding: Ingen mobilbruk i barne- og ungdomsskulen – heller ikkje i friminutta. På vidaregåande skule kan elevane berre nytta mobil i friminutta. Dette vil bli ståande som eit historisk viktig skulepolitisk vedtak.
Heilt sidan smarttelefonen kom på slutten av 2000-talet, har mobilbruken i skulen vore eit uansvarleg eksperiment til stor ulempe for elevane.
Underteikna har sjølv gått på ein skule med tvilsame pedagogiske idéar. Førde ungdomsskule på 1970-talet var ein såkalla open skule med enkle flyttbare vegger mellom romma. Læraren og ein assistent kunne stå og undervisa 60 elevar i eit stort rom.
Midt i skulebygget skulle elevane etterpå sitja kvar for seg og repetera matteleksa ved å høyra på kassettar på høyretelefonar. Elevane skulle driva sjølvstudium og halda på i det tempoet dei sjølve meinte var rett, med rettleiing frå læraren når dei bad om det. IMU, vart det kalla: individualisert matematikkundervising.
Det måtte gå gale. Ofte høyrde elevane i staden på eigne kassettar med musikk. Og i det opne klasselandskapet var det mykje uro. På 1980-talet var det heile over. Idéen kom av ei naiv tru på at unge elevar kunne ta ansvar for eiga læring og ikkje lét seg distrahera av andre ting når sjansen var der.
Å tru at alle elevar i dag kan nytta mobilen som eit læringsverktøy, er like naivt. Mobiltelefonen er ein tidstjuv der altfor mykje ligg lett tilgjengeleg som er langt meir spanande enn lærebøkene. Utan klare reglar er det ikkje mogeleg å få elevane bort frå mobilen.
Svein Gjerdåker
Les også
Frå ein kommentar i Dag og Tid 1. mars .
Teikning av May Linn Clement
Lytt til forskningsfronten
Les også
Den same skulen må vere god for alle
Les også
Kristin Clemet kunne fortsatt å spille en konstruktiv rolle i norsk skoledebatt ved å innrømme at reformen hun stod i spissen for, ikke var perfekt, skriv Vidar B. Skretting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Clemets ansvarsfraskrivelse
Les også
Skrivebordsskulen
Les også
Med inntoget til fru Clemet og hennar hær fekk vi lærarane erfare at vår lange erfaring og vår fagkunnskap hadde null verdi, skriv den pensjonerte læraren Kirsten Evjen.
Foto: Berit Roald / NTB
Skulen som slagmark
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.