Apokalyptisk
Madame Nielsen leverer litteratur av sjeldan kvalitet.
Madame Nielsen har ei fortid som forfattaren Claus Beck Nielsen.
Foto: Pelikanen forlag
Roman
Madame Nielsen:
Kvartett til tidens ende. III. Den høyeste orden & underverdenen. IV. Etter tiden
Omsett av Knut Johansen
Pelikanen forlag
Rett før jul i fjor kom dei to første bøkene i Kvartett til tidens ende: Kjensgjerninger og Min fars død. No er bok tre og fire ute, og her leverer Madame Nielsen sin visjon av verdas undergang i form av ein framtidig klimakollaps, ørkenspreiing, klimaflyktningar og kamp om ressursar, alt ført tilbake til «mennesket, det talende dyret, som brenner ned og går under i sin aktivitet».
I Danmark er bøkene gitt ut under samletittelen Pentagon smeltet, og det er nedsmeltinga av verda som er det overordna temaet.
«Kvartetten er skriven med poetisk patos og stor tankekraft.»
Ulike tider
Den høyeste orden & underverdenen går føre seg på ulike stader og til ulike tider, gjerne knytt opp til ein klosterkultur der alt er bunde saman gjennom bønn og ritual og ein lengt etter å nå det fullkomne, å gå opp i Den Høyeste Orden, idealsamfunnet, utopien.
Men utopien har si motsetning i dystopien, underverda, og denne pendlinga mellom det høge og det låge pregar teksten i stor grad når handlinga flyttar seg til Berlin midt under pandemi og nedstenging av samfunnet.
Her bur Madame og observerer både dag- og nattsidene rundt Stuttgarter Platz. Ho kartlegg det heile detaljert, grundig og merksamt med slitne menneske og nedslitne bygningar, og ho søker seg både mot nonneklosteret Den Høyeste Orden og ei luguber bule, vakta av Kerberos, helveteshunden som står ved porten til dødsriket i gresk mytologi.
Ho finn det guddommelege hos søster Mechthild som meiner at mennesket har omskapt Guds skaparverk i sitt eige bilde, og at maskiner løyser alle problem. Men maskiner har inga tru. I bula vakta av Kerberos står nyting og sex i sentrum, «Den Underste Verdens kaos» som opnar for «nattbukselommenes masturbasjonsdyp». Madame kjem i skvis mellom desse to livsformene, mellom orden og kaos.
Klimaflyktningar
I Etter tiden har katastrofen alt skjedd. Handlinga flyttar seg til ein liten landsby i Danmark der det enda finst vatn og eit snev av livsgrunnlag, samtidig som flokkar av klimaflyktningar drar forbi nordover for å finne eksistensgrunnlag på andre sida av havet. Ein forelder og eit barn står i sentrum, og begge står utanfor det vesle samfunnet i landsbyen. Denne posisjonen som outsiderar gjer dei begge sårbare, og slutten blir tragisk.
Kvartetten er skriven med poetisk patos, stor tankekraft og med visjonen som kompass i eit tidvis messande språk med allusjonar og referansar til religiøse tekstar, først og fremst Bibelen. I dette religiøst-mytologiske universet står dei store eksistensielle spørsmåla og paradoksa i kø, og for å avslutte med eit sitat frå Klaus Rothsteins melding i Weekendavisen for vel eitt år sidan: «Hendes… hypnotiserende prosa er på én gang inderlig og underlig, men altid smuk, hun er i den grad den eneste af sin slags i dansk litteratur.»
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Madame Nielsen:
Kvartett til tidens ende. III. Den høyeste orden & underverdenen. IV. Etter tiden
Omsett av Knut Johansen
Pelikanen forlag
Rett før jul i fjor kom dei to første bøkene i Kvartett til tidens ende: Kjensgjerninger og Min fars død. No er bok tre og fire ute, og her leverer Madame Nielsen sin visjon av verdas undergang i form av ein framtidig klimakollaps, ørkenspreiing, klimaflyktningar og kamp om ressursar, alt ført tilbake til «mennesket, det talende dyret, som brenner ned og går under i sin aktivitet».
I Danmark er bøkene gitt ut under samletittelen Pentagon smeltet, og det er nedsmeltinga av verda som er det overordna temaet.
«Kvartetten er skriven med poetisk patos og stor tankekraft.»
Ulike tider
Den høyeste orden & underverdenen går føre seg på ulike stader og til ulike tider, gjerne knytt opp til ein klosterkultur der alt er bunde saman gjennom bønn og ritual og ein lengt etter å nå det fullkomne, å gå opp i Den Høyeste Orden, idealsamfunnet, utopien.
Men utopien har si motsetning i dystopien, underverda, og denne pendlinga mellom det høge og det låge pregar teksten i stor grad når handlinga flyttar seg til Berlin midt under pandemi og nedstenging av samfunnet.
Her bur Madame og observerer både dag- og nattsidene rundt Stuttgarter Platz. Ho kartlegg det heile detaljert, grundig og merksamt med slitne menneske og nedslitne bygningar, og ho søker seg både mot nonneklosteret Den Høyeste Orden og ei luguber bule, vakta av Kerberos, helveteshunden som står ved porten til dødsriket i gresk mytologi.
Ho finn det guddommelege hos søster Mechthild som meiner at mennesket har omskapt Guds skaparverk i sitt eige bilde, og at maskiner løyser alle problem. Men maskiner har inga tru. I bula vakta av Kerberos står nyting og sex i sentrum, «Den Underste Verdens kaos» som opnar for «nattbukselommenes masturbasjonsdyp». Madame kjem i skvis mellom desse to livsformene, mellom orden og kaos.
Klimaflyktningar
I Etter tiden har katastrofen alt skjedd. Handlinga flyttar seg til ein liten landsby i Danmark der det enda finst vatn og eit snev av livsgrunnlag, samtidig som flokkar av klimaflyktningar drar forbi nordover for å finne eksistensgrunnlag på andre sida av havet. Ein forelder og eit barn står i sentrum, og begge står utanfor det vesle samfunnet i landsbyen. Denne posisjonen som outsiderar gjer dei begge sårbare, og slutten blir tragisk.
Kvartetten er skriven med poetisk patos, stor tankekraft og med visjonen som kompass i eit tidvis messande språk med allusjonar og referansar til religiøse tekstar, først og fremst Bibelen. I dette religiøst-mytologiske universet står dei store eksistensielle spørsmåla og paradoksa i kø, og for å avslutte med eit sitat frå Klaus Rothsteins melding i Weekendavisen for vel eitt år sidan: «Hendes… hypnotiserende prosa er på én gang inderlig og underlig, men altid smuk, hun er i den grad den eneste af sin slags i dansk litteratur.»
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto via Wikipedia Commons
«Ørjasæter var fyrst god ven med diktarbroren sin frå Gudbrandsdalen, men så fekk han høyre ting om Aukrust som skar han 'gjenom hjarte som eit tvieggja sverd'.»
Han heitte John Guillot, men skifta namn til Johnnie Allan og blei pub-rockar.
Arkivet: For tida framstår ikkje USA som det lova landet, men hausten for 50 år sidan var Elvis Presley på hitlistene i USA og England med «Promised Land»
Mogleg trasé for jarnbane mellom Narvik eller Bjørnfjell til Tromsø.
«Tanken om å realisera tog til Tromsø gjennom Sverige er på ingen måte ny.»
Daniel Sommer, Johannes Lundberg og Arve Henriksen.
Foto: Kristin Lidell
Fint nordisk samarbeid
Her er det ikkje spor av langhalm.
Polakkane er skumle bridgespelarar. Her frå avslutningsseremonien under World Bridge Games i Buenos Aires nyleg.
Foto: Poli Zolto / World Bridge Federation
Dąbrowskis masurka
For to veker sidan vann Polen gull i det som uformelt blir kalla bridgens olympiade, i Buenos Aires.