Attende til framtida
Norsk børsemakar tek framleis yrkestittelen sin bokstavleg.
Alf Helland med Girardoni-rifla si i verkstaden.
Foto via Norsk håndverksinstitutt
Sakprosa
Alf Helland:
Jakta på Girardoni
Kolofon Forlag
Alf Helland sette seg føre å rekonstruera den luftdrivne rifla som austerrikaren og klokkemakaren Bartholomeus Girardoni utvikla og produserte for keisar Josef II kring 1780, som den fyrste av sitt slag til militær bruk.
Den norske børsemakaren, eller børsesmeden (delar av rekonstruksjonen blei støypt i smia eller smidd i essa), og stipendiaten har dokumentert og fortalt om dette prosjektet på fleire plattformer, i intervju, på børsemakarens blogg, i årsrapportar til Norsk håndverksinstitutt og to opplag på eige forlag av boka Jakta på Girardoni.
Også militærvåpen skulle ta seg ut på 1700-talet, med gjennomtenkt og gjennomført estetikk i alle detaljar. Kopien kan ikkje vera dårlegare.
Foto via Norsk håndverksinstitutt
Raudlista handverk
Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram: gjørtling, lepping, rifling, dreiing, fresing, filing, honing, lodding, skjefting, gjenging, brunering, herding og ikkje minst avherding. Pluss nyttige råd om behandling av pakningslêr som vel ikkje står i noka anna lærebok, praktisk matte og klassisk estetikk. Detaljar og framgangsmåtar som spesielt interesserte måtte sakna i papirboka, kan såleis finnast på nettet. Eg kunne ønskt meg at alt blei samla i ei rikt illustrert praktbok, men eg innser at eit slikt bokønske no kan vera gamaldags, då nettet er tilgjengeleg for langt fleire, verda over, der det store publikumet finst og språk er eit lite hinder.
«Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram.»
Gamaldags var i alle høve ikkje det krutfrie og mest lydlause våpenet til Girardoni som skaut opptil 20 kuler på same tid som fiendens munnladarrifler berre fyrte av éi einaste.
Meir fascinerande enn våpenet sjølv er mest skildringa av når unge Alf Helland oppsøkte og arbeidde med aldrande meistrar og ivrige lærlingar i børsemakarlauget i den tidlegare austtyske våpenbyen Suhl, og sidan i dreiebenkens heimby Colchester i England. Det seier mykje om kaliberen til den norske børsemakaren at det var nett dit han søkte – for å læra av dei beste.
Ja, Helland kommuniserer òg gjennom hundreåra like attende til gamle Girardoni, som let våpenet og løysingane han fann svara godt og detaljert.
Ei oppmoding
Helland rettar på tampen ei oppmoding til styresmaktene om å ta lærdom av Girardonis vindrifle, «det mest berekraftige våpenalternativet nokosinne», og lempa på lova som i dag forbyr jakt med grovkalibra luftdrivne våpen.
Hellands neste prosjekt bør difor vera å leggja nostalgi til side og byggja vidare på plattforma til Girardoni, for å visa oss alle kva eit luftdrive våpen verkeleg kan utretta om dei maskinar, materiale og teknologiar me rår over i 2024 er tekne i bruk. Kvifor skal me elles ta lærdom av fortida?
Johan K. Brox
Johan K. Brox er deskjournalist i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sakprosa
Alf Helland:
Jakta på Girardoni
Kolofon Forlag
Alf Helland sette seg føre å rekonstruera den luftdrivne rifla som austerrikaren og klokkemakaren Bartholomeus Girardoni utvikla og produserte for keisar Josef II kring 1780, som den fyrste av sitt slag til militær bruk.
Den norske børsemakaren, eller børsesmeden (delar av rekonstruksjonen blei støypt i smia eller smidd i essa), og stipendiaten har dokumentert og fortalt om dette prosjektet på fleire plattformer, i intervju, på børsemakarens blogg, i årsrapportar til Norsk håndverksinstitutt og to opplag på eige forlag av boka Jakta på Girardoni.
Også militærvåpen skulle ta seg ut på 1700-talet, med gjennomtenkt og gjennomført estetikk i alle detaljar. Kopien kan ikkje vera dårlegare.
Foto via Norsk håndverksinstitutt
Raudlista handverk
Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram: gjørtling, lepping, rifling, dreiing, fresing, filing, honing, lodding, skjefting, gjenging, brunering, herding og ikkje minst avherding. Pluss nyttige råd om behandling av pakningslêr som vel ikkje står i noka anna lærebok, praktisk matte og klassisk estetikk. Detaljar og framgangsmåtar som spesielt interesserte måtte sakna i papirboka, kan såleis finnast på nettet. Eg kunne ønskt meg at alt blei samla i ei rikt illustrert praktbok, men eg innser at eit slikt bokønske no kan vera gamaldags, då nettet er tilgjengeleg for langt fleire, verda over, der det store publikumet finst og språk er eit lite hinder.
«Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram.»
Gamaldags var i alle høve ikkje det krutfrie og mest lydlause våpenet til Girardoni som skaut opptil 20 kuler på same tid som fiendens munnladarrifler berre fyrte av éi einaste.
Meir fascinerande enn våpenet sjølv er mest skildringa av når unge Alf Helland oppsøkte og arbeidde med aldrande meistrar og ivrige lærlingar i børsemakarlauget i den tidlegare austtyske våpenbyen Suhl, og sidan i dreiebenkens heimby Colchester i England. Det seier mykje om kaliberen til den norske børsemakaren at det var nett dit han søkte – for å læra av dei beste.
Ja, Helland kommuniserer òg gjennom hundreåra like attende til gamle Girardoni, som let våpenet og løysingane han fann svara godt og detaljert.
Ei oppmoding
Helland rettar på tampen ei oppmoding til styresmaktene om å ta lærdom av Girardonis vindrifle, «det mest berekraftige våpenalternativet nokosinne», og lempa på lova som i dag forbyr jakt med grovkalibra luftdrivne våpen.
Hellands neste prosjekt bør difor vera å leggja nostalgi til side og byggja vidare på plattforma til Girardoni, for å visa oss alle kva eit luftdrive våpen verkeleg kan utretta om dei maskinar, materiale og teknologiar me rår over i 2024 er tekne i bruk. Kvifor skal me elles ta lærdom av fortida?
Johan K. Brox
Johan K. Brox er deskjournalist i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.