Attende til framtida
Norsk børsemakar tek framleis yrkestittelen sin bokstavleg.
Alf Helland med Girardoni-rifla si i verkstaden.
Foto via Norsk håndverksinstitutt
Sakprosa
Alf Helland:
Jakta på Girardoni
Kolofon Forlag
Alf Helland sette seg føre å rekonstruera den luftdrivne rifla som austerrikaren og klokkemakaren Bartholomeus Girardoni utvikla og produserte for keisar Josef II kring 1780, som den fyrste av sitt slag til militær bruk.
Den norske børsemakaren, eller børsesmeden (delar av rekonstruksjonen blei støypt i smia eller smidd i essa), og stipendiaten har dokumentert og fortalt om dette prosjektet på fleire plattformer, i intervju, på børsemakarens blogg, i årsrapportar til Norsk håndverksinstitutt og to opplag på eige forlag av boka Jakta på Girardoni.
Også militærvåpen skulle ta seg ut på 1700-talet, med gjennomtenkt og gjennomført estetikk i alle detaljar. Kopien kan ikkje vera dårlegare.
Foto via Norsk håndverksinstitutt
Raudlista handverk
Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram: gjørtling, lepping, rifling, dreiing, fresing, filing, honing, lodding, skjefting, gjenging, brunering, herding og ikkje minst avherding. Pluss nyttige råd om behandling av pakningslêr som vel ikkje står i noka anna lærebok, praktisk matte og klassisk estetikk. Detaljar og framgangsmåtar som spesielt interesserte måtte sakna i papirboka, kan såleis finnast på nettet. Eg kunne ønskt meg at alt blei samla i ei rikt illustrert praktbok, men eg innser at eit slikt bokønske no kan vera gamaldags, då nettet er tilgjengeleg for langt fleire, verda over, der det store publikumet finst og språk er eit lite hinder.
«Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram.»
Gamaldags var i alle høve ikkje det krutfrie og mest lydlause våpenet til Girardoni som skaut opptil 20 kuler på same tid som fiendens munnladarrifler berre fyrte av éi einaste.
Meir fascinerande enn våpenet sjølv er mest skildringa av når unge Alf Helland oppsøkte og arbeidde med aldrande meistrar og ivrige lærlingar i børsemakarlauget i den tidlegare austtyske våpenbyen Suhl, og sidan i dreiebenkens heimby Colchester i England. Det seier mykje om kaliberen til den norske børsemakaren at det var nett dit han søkte – for å læra av dei beste.
Ja, Helland kommuniserer òg gjennom hundreåra like attende til gamle Girardoni, som let våpenet og løysingane han fann svara godt og detaljert.
Ei oppmoding
Helland rettar på tampen ei oppmoding til styresmaktene om å ta lærdom av Girardonis vindrifle, «det mest berekraftige våpenalternativet nokosinne», og lempa på lova som i dag forbyr jakt med grovkalibra luftdrivne våpen.
Hellands neste prosjekt bør difor vera å leggja nostalgi til side og byggja vidare på plattforma til Girardoni, for å visa oss alle kva eit luftdrive våpen verkeleg kan utretta om dei maskinar, materiale og teknologiar me rår over i 2024 er tekne i bruk. Kvifor skal me elles ta lærdom av fortida?
Johan K. Brox
Johan K. Brox er deskjournalist i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Sakprosa
Alf Helland:
Jakta på Girardoni
Kolofon Forlag
Alf Helland sette seg føre å rekonstruera den luftdrivne rifla som austerrikaren og klokkemakaren Bartholomeus Girardoni utvikla og produserte for keisar Josef II kring 1780, som den fyrste av sitt slag til militær bruk.
Den norske børsemakaren, eller børsesmeden (delar av rekonstruksjonen blei støypt i smia eller smidd i essa), og stipendiaten har dokumentert og fortalt om dette prosjektet på fleire plattformer, i intervju, på børsemakarens blogg, i årsrapportar til Norsk håndverksinstitutt og to opplag på eige forlag av boka Jakta på Girardoni.
Også militærvåpen skulle ta seg ut på 1700-talet, med gjennomtenkt og gjennomført estetikk i alle detaljar. Kopien kan ikkje vera dårlegare.
Foto via Norsk håndverksinstitutt
Raudlista handverk
Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram: gjørtling, lepping, rifling, dreiing, fresing, filing, honing, lodding, skjefting, gjenging, brunering, herding og ikkje minst avherding. Pluss nyttige råd om behandling av pakningslêr som vel ikkje står i noka anna lærebok, praktisk matte og klassisk estetikk. Detaljar og framgangsmåtar som spesielt interesserte måtte sakna i papirboka, kan såleis finnast på nettet. Eg kunne ønskt meg at alt blei samla i ei rikt illustrert praktbok, men eg innser at eit slikt bokønske no kan vera gamaldags, då nettet er tilgjengeleg for langt fleire, verda over, der det store publikumet finst og språk er eit lite hinder.
«Det er ein fyldig katalog over raudlista handverk som børsemakaren her syner fram.»
Gamaldags var i alle høve ikkje det krutfrie og mest lydlause våpenet til Girardoni som skaut opptil 20 kuler på same tid som fiendens munnladarrifler berre fyrte av éi einaste.
Meir fascinerande enn våpenet sjølv er mest skildringa av når unge Alf Helland oppsøkte og arbeidde med aldrande meistrar og ivrige lærlingar i børsemakarlauget i den tidlegare austtyske våpenbyen Suhl, og sidan i dreiebenkens heimby Colchester i England. Det seier mykje om kaliberen til den norske børsemakaren at det var nett dit han søkte – for å læra av dei beste.
Ja, Helland kommuniserer òg gjennom hundreåra like attende til gamle Girardoni, som let våpenet og løysingane han fann svara godt og detaljert.
Ei oppmoding
Helland rettar på tampen ei oppmoding til styresmaktene om å ta lærdom av Girardonis vindrifle, «det mest berekraftige våpenalternativet nokosinne», og lempa på lova som i dag forbyr jakt med grovkalibra luftdrivne våpen.
Hellands neste prosjekt bør difor vera å leggja nostalgi til side og byggja vidare på plattforma til Girardoni, for å visa oss alle kva eit luftdrive våpen verkeleg kan utretta om dei maskinar, materiale og teknologiar me rår over i 2024 er tekne i bruk. Kvifor skal me elles ta lærdom av fortida?
Johan K. Brox
Johan K. Brox er deskjournalist i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?