Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Ei kjærleikssoge

Kva det er med nordmenn og langrenn? Om du vil forstå, gjev boka Mitt liv som middels langrennsløper ei god forklaring.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Thor Gotaas forklarer kva det er med nordmenn og langrenn.

Thor Gotaas forklarer kva det er med nordmenn og langrenn.

Foto: Line Monrad-Hansen / Gyldendal

Thor Gotaas forklarer kva det er med nordmenn og langrenn.

Thor Gotaas forklarer kva det er med nordmenn og langrenn.

Foto: Line Monrad-Hansen / Gyldendal

2410
20170804
2410
20170804

Sakprosa

Thor Gotaas:

Mitt liv som middels langsrennsløper

Gyldendal

Vi kjenner den allsidige forfattaren frå TV. I små snuttar under store meisterskap fortel han om femmila i NM i 1954 eller om Mäntyrantas ville skiteknikk. Med stort forteljaroverskot fortel han om langrenn som livsstil: «Bror min Lars og jeg sa: Man kunne lagt ned alle skirenn, men vi hadde gått like mye, minst. Kanskje enda mer, for da slapp vi å lade opp og ta hensyn til renn.»

Gleda som drivstoff

Gotaas fortel om oppvekst i Brumunddal oppå eit par ski. Vintrane var kalde og fylte av snø. Somrane var varme og bratte og fylte av mjølkesyre. I byrjinga gjekk han for å bli best mogleg, seinare berre med gleda som drivstoff. Boka er ei blanding av treningsdagbok, memoarar og essay. Dei ulike laga i teksten glid umerkeleg over i kvarandre. Her er skildringar av skiteknikk og sosiologiske analysar av langrennsungdomen. Norsk sportshistorie og smørje- og treningstips. Og ikkje minst er boka ein hyllingstale til alle dei som trena like mykje som dei beste, men som aldri kom på topp 10 i NM.

Dei fleste nordmenn kjenner Grønningen, Brenden, Brusveen, Ellefsæter og Eggen. Gotaas lyfter fram alle dei langrennarane som var i sjiktet under. Han fortel om alle talenta som aldri fekk gå på TV-skjermen. Mange var kalla, få vart utvalde.

Mekanisk presisjon

Forteljarstilen hans er aukrustsk: Ingen observasjon er for liten. Med mekanisk presisjon skriv han så vi ser dei ulike personane i løypa. Om forteljinga er sann, er ikkje poenget. Han er like nostalgisk og konservativ i omtalen av utviklinga av langrenn som Gudmund Skjeldal, men mindre sur. Gotaas skriv ikkje om norsk langrenn for å endre noko som helst. Han skriv for å forklare korleis eit menneske vert oppslukt av noko, korleis det går når hobbyen vert ei livslang kjærleikssoge. Det er langrenn som tanketom, men livgivande verksemd, langrenn som danning. For det er når du er sliten du er den beste versjonen av deg sjølv.

Som lesar sit du att med ei kjensle av takksemd, omtrent som når du vert invitert heim til ein ven fyrste gongen og får sjå inn i livet hans, møte dei som betyr mest.

Eskil Skjeldal

Eskil Skjeldal er forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Sakprosa

Thor Gotaas:

Mitt liv som middels langsrennsløper

Gyldendal

Vi kjenner den allsidige forfattaren frå TV. I små snuttar under store meisterskap fortel han om femmila i NM i 1954 eller om Mäntyrantas ville skiteknikk. Med stort forteljaroverskot fortel han om langrenn som livsstil: «Bror min Lars og jeg sa: Man kunne lagt ned alle skirenn, men vi hadde gått like mye, minst. Kanskje enda mer, for da slapp vi å lade opp og ta hensyn til renn.»

Gleda som drivstoff

Gotaas fortel om oppvekst i Brumunddal oppå eit par ski. Vintrane var kalde og fylte av snø. Somrane var varme og bratte og fylte av mjølkesyre. I byrjinga gjekk han for å bli best mogleg, seinare berre med gleda som drivstoff. Boka er ei blanding av treningsdagbok, memoarar og essay. Dei ulike laga i teksten glid umerkeleg over i kvarandre. Her er skildringar av skiteknikk og sosiologiske analysar av langrennsungdomen. Norsk sportshistorie og smørje- og treningstips. Og ikkje minst er boka ein hyllingstale til alle dei som trena like mykje som dei beste, men som aldri kom på topp 10 i NM.

Dei fleste nordmenn kjenner Grønningen, Brenden, Brusveen, Ellefsæter og Eggen. Gotaas lyfter fram alle dei langrennarane som var i sjiktet under. Han fortel om alle talenta som aldri fekk gå på TV-skjermen. Mange var kalla, få vart utvalde.

Mekanisk presisjon

Forteljarstilen hans er aukrustsk: Ingen observasjon er for liten. Med mekanisk presisjon skriv han så vi ser dei ulike personane i løypa. Om forteljinga er sann, er ikkje poenget. Han er like nostalgisk og konservativ i omtalen av utviklinga av langrenn som Gudmund Skjeldal, men mindre sur. Gotaas skriv ikkje om norsk langrenn for å endre noko som helst. Han skriv for å forklare korleis eit menneske vert oppslukt av noko, korleis det går når hobbyen vert ei livslang kjærleikssoge. Det er langrenn som tanketom, men livgivande verksemd, langrenn som danning. For det er når du er sliten du er den beste versjonen av deg sjølv.

Som lesar sit du att med ei kjensle av takksemd, omtrent som når du vert invitert heim til ein ven fyrste gongen og får sjå inn i livet hans, møte dei som betyr mest.

Eskil Skjeldal

Eskil Skjeldal er forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Thor Gotaas fortel om alle talenta som aldri fekk gå på TV-skjermen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis