Nicolai Houm tar pulsen på det samtidslitterære Noreg.
Nicolai Houm har skrive både romanar og barnebøker, og han har arbeidd som forlagsredaktør i mange år.
Foto: Julie Pike
Roman
Nicolai Houm:
Hver torsdag klokken nitten
Tiden
Ein gammal kompis hadde det med å slenge på «sa brura» når han hadde levert ein replikk eller ein kommentar, og ofte var det morosamt og treffande fram til det punktet der alle visste kva som kom. Denne verbale klisjeen går att i Nicolai Houms nye roman Hver torsdag klokken nitten, og det er ein av dei ti deltakarane på kurset «Kreativ skriving i regi av Nicolai Houm» som stadig slår om seg med dette munnhellet. Det gjer at han på kurset berre blir kalla Sabrura.
Kursgruppa
Vi er i Drammen nokre månader før jul 2023, og vi endar opp i helsevesenet i januar 2024. Det som hender i denne perioden, får lesaren vite gjennom ein kollektiv vi-forteljar, stemma til Nicolai Houms kursgruppe.
Houm sjølv framstår som ein middelaldrande, nervøs, sliten, upåliteleg og litt forfylla kurshaldar med pengeproblem og vedvarande skrivesperre, ein som alltid kjem for seint og etter kvart har mindre og mindre å bidra med, fram til gruppa overtar styringa, med dei intrigane og konfliktane som ligg under ei jovial overflate.
«Romanen er eit produkt av overskot og skriveglede, fantasi og originalitet.»
Kursdeltakarane er forplikta til å levere tekstar til felles vurdering, og desse tekstane er fordelte utover i romanen som noveller innanfor ulike sjangrar frå western, krim og eventyr til sjølvopplevd tafsing i MDGs lokallag i Drammen.
Denne metoolinken går rett inn i det politisk dagsaktuelle der media støtt og stadig har oppslag kring godt vaksne politikarar som har problem med grensesetting overfor unge jenter i partiapparatet. Houm har også eit stikk til plagiatsaka kring Ingvild Kjerkhol, for ein kursdeltakar blir så inspirert av «Snøkvit og dei sju dvergane» at ho meir og mindre skriv av og leverer Grimm-eventyret som sin eigen tekst.
Språkleg variert
Dei ti kursdeltakarane, fire menn og seks kvinner, varierer i alder frå pensjonisten Margrethe ned til tenåringen Lukas, som fort kan likne på Oliver Lovrenski, pangdebutanten frå i fjor. Alle er svært skriveføre, takk vere Houm, og dei språklege variasjonane gir individualitet til kvar einskild.
Den turbankledde Satinder Singh slit med ei stor sorg etter at kona døydde. Han kjenner sin Morgan Kane når han går inn i westernsjangeren og tematiserer det meiningstapet han ber på. Kriminalnovella til Randi Helgerud har eit valdsnivå som fører tanken mot Jo Nesbø, mens Sabrura, som eigentleg heiter Lars Grønn, leverer ein tekst på kav dialekt frå Lier/Modum, «Utpå brøttet», ein tekst som denne lesaren opplever som Nicolai Houms hommage til Thure Erik Lund.
Korleis går det til slutt? Ikkje så bra for Lars Grønn, og heller ikkje så bra for romanfiguren Nicolai Houm, som har underslått kurspengar for å dekke private rekningar, og etter ei improvisert helgesamling på eit nedslite «høgfjellshotell» på Fagernes, er det heile over. Kursdeltakarane køyrer heim til jul, akkompagnert av Lars Grønns gjendiktning til nynorsk av «Driving Home for Christmas», mens Nicolai Houm blir køyrd til Gjøvik psykiatriske poliklinikk.
Hver torsdag klokken nitten er eit produkt av overskot og skriveglede, fantasi og originalitet. Det heile er uhøgtideleg, sjølvironisk treffsikkert og formidla med lun, innforstått og inkluderande humor. Tilrådd på det varmaste!
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Nicolai Houm:
Hver torsdag klokken nitten
Tiden
Ein gammal kompis hadde det med å slenge på «sa brura» når han hadde levert ein replikk eller ein kommentar, og ofte var det morosamt og treffande fram til det punktet der alle visste kva som kom. Denne verbale klisjeen går att i Nicolai Houms nye roman Hver torsdag klokken nitten, og det er ein av dei ti deltakarane på kurset «Kreativ skriving i regi av Nicolai Houm» som stadig slår om seg med dette munnhellet. Det gjer at han på kurset berre blir kalla Sabrura.
Kursgruppa
Vi er i Drammen nokre månader før jul 2023, og vi endar opp i helsevesenet i januar 2024. Det som hender i denne perioden, får lesaren vite gjennom ein kollektiv vi-forteljar, stemma til Nicolai Houms kursgruppe.
Houm sjølv framstår som ein middelaldrande, nervøs, sliten, upåliteleg og litt forfylla kurshaldar med pengeproblem og vedvarande skrivesperre, ein som alltid kjem for seint og etter kvart har mindre og mindre å bidra med, fram til gruppa overtar styringa, med dei intrigane og konfliktane som ligg under ei jovial overflate.
«Romanen er eit produkt av overskot og skriveglede, fantasi og originalitet.»
Kursdeltakarane er forplikta til å levere tekstar til felles vurdering, og desse tekstane er fordelte utover i romanen som noveller innanfor ulike sjangrar frå western, krim og eventyr til sjølvopplevd tafsing i MDGs lokallag i Drammen.
Denne metoolinken går rett inn i det politisk dagsaktuelle der media støtt og stadig har oppslag kring godt vaksne politikarar som har problem med grensesetting overfor unge jenter i partiapparatet. Houm har også eit stikk til plagiatsaka kring Ingvild Kjerkhol, for ein kursdeltakar blir så inspirert av «Snøkvit og dei sju dvergane» at ho meir og mindre skriv av og leverer Grimm-eventyret som sin eigen tekst.
Språkleg variert
Dei ti kursdeltakarane, fire menn og seks kvinner, varierer i alder frå pensjonisten Margrethe ned til tenåringen Lukas, som fort kan likne på Oliver Lovrenski, pangdebutanten frå i fjor. Alle er svært skriveføre, takk vere Houm, og dei språklege variasjonane gir individualitet til kvar einskild.
Den turbankledde Satinder Singh slit med ei stor sorg etter at kona døydde. Han kjenner sin Morgan Kane når han går inn i westernsjangeren og tematiserer det meiningstapet han ber på. Kriminalnovella til Randi Helgerud har eit valdsnivå som fører tanken mot Jo Nesbø, mens Sabrura, som eigentleg heiter Lars Grønn, leverer ein tekst på kav dialekt frå Lier/Modum, «Utpå brøttet», ein tekst som denne lesaren opplever som Nicolai Houms hommage til Thure Erik Lund.
Korleis går det til slutt? Ikkje så bra for Lars Grønn, og heller ikkje så bra for romanfiguren Nicolai Houm, som har underslått kurspengar for å dekke private rekningar, og etter ei improvisert helgesamling på eit nedslite «høgfjellshotell» på Fagernes, er det heile over. Kursdeltakarane køyrer heim til jul, akkompagnert av Lars Grønns gjendiktning til nynorsk av «Driving Home for Christmas», mens Nicolai Houm blir køyrd til Gjøvik psykiatriske poliklinikk.
Hver torsdag klokken nitten er eit produkt av overskot og skriveglede, fantasi og originalitet. Det heile er uhøgtideleg, sjølvironisk treffsikkert og formidla med lun, innforstått og inkluderande humor. Tilrådd på det varmaste!
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement