Ordets makt
Linda Boström Knausgård skriv med djup og nærverande innsikt i barnesinnet.
Linda Boström Knausgård skriv om elleve år gamle Ellen.
Foto: Christina Ottosson
ROMAN
Linda Boström
Knausgård:
Velkommen til
Amerika
Oktober
Forfattarskapen til Linda Boström Knausgård (f. 1972) omfattar fire titlar over 19 år; ei diktsamling, ei novellesamling og to romanar. Samla er det under 400 sider, omtrent på linje med éin roman av ektemannen Karl Ove Knausgård. Men kvalitet har ingen ting med sidetal å gjere, og det eksklusive i Linda Boström Knausgårds forfattarskap kan ingen trekke i tvil. Velkommen til Amerika er den tredje boka hennar på norsk, alle omsette av Monica Aasprong.
Urscene
I litteraturen er den ulukkelege familien ein urscene der mellommenneskelege relasjonar speler seg ut i eit fortetta og intenst kammerspel, og det er dette som er utgangspunktet for Linda Boström Knausgård når ho går inn i og portretterer den elleveårige Ellen, tidleg i puberteten, men med barndommens magiske tenking intakt. Ho bur saman med mora og broren; den alkoholiserte faren er død, samtidig som at han enda lever i Ellen i kraft av ei sterk skuldkjensle for at han er borte. For ho har bedt til Gud om at han skulle dø, og i spennet mellom dødsdrift og livslyst prøver Ellen på sitt vis å takle tilværet ved å nekte å snakke. Ho stenger seg inne i seg sjølv, broren spikrar igjen døra til rommet sitt, mora lever i kunsten som skodespelar på Dramaten, og denne trykkande avstanden i familien blir berre forsterka gjennom mora si insistering på at «vi er en lys familie», og ei vegring mot å søke profesjonell hjelp.
Ellen slit med ei sterk frykt for å bli vaksen: «Jeg sluttet å snakke da voksingen tok for stor plass i meg». Ved å stanse språket kan ho også stanse den fysiske veksten, og ho ber til Gud om å sleppe å bli vaksen, for ho har opplevd ordets makt gjennom farens død. Og denne barnlege måten å kontrollere på, gjennom tagnad og fråvær, blir samtidig den ultimate provokasjonen i møtet med dei næraste og i møtet med omverda.
Ein lengt
Likevel har ho ei forankring i språket gjennom ei ubrukt skrivebok og gjennom timar i teateret saman med mora; samtidig har ho døden på rommet sitt gjennom ein kniv ho har gøymt. I dette spennet lever ho med ein lengt etter å bli sett, forstått og tatt vare på.
Språket er klart som krystall, skjørt, poetisk og med allusjonar til religion og mytologi. Tittelen Velkommen til Amerika viser til eit stykke der mora speler ei fallen fridomsgudinne med sløkt fakkel og med eit spegelskår i panna. Dette er familiesituasjonen i eit komprimert bilde.
Velkommen til Amerika er på under hundre sider, men på desse sidene maktar forfattaren å skape eit overlys som får mørkret til å vike for ei grunnleggjande sanning om kunstens vesen.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ROMAN
Linda Boström
Knausgård:
Velkommen til
Amerika
Oktober
Forfattarskapen til Linda Boström Knausgård (f. 1972) omfattar fire titlar over 19 år; ei diktsamling, ei novellesamling og to romanar. Samla er det under 400 sider, omtrent på linje med éin roman av ektemannen Karl Ove Knausgård. Men kvalitet har ingen ting med sidetal å gjere, og det eksklusive i Linda Boström Knausgårds forfattarskap kan ingen trekke i tvil. Velkommen til Amerika er den tredje boka hennar på norsk, alle omsette av Monica Aasprong.
Urscene
I litteraturen er den ulukkelege familien ein urscene der mellommenneskelege relasjonar speler seg ut i eit fortetta og intenst kammerspel, og det er dette som er utgangspunktet for Linda Boström Knausgård når ho går inn i og portretterer den elleveårige Ellen, tidleg i puberteten, men med barndommens magiske tenking intakt. Ho bur saman med mora og broren; den alkoholiserte faren er død, samtidig som at han enda lever i Ellen i kraft av ei sterk skuldkjensle for at han er borte. For ho har bedt til Gud om at han skulle dø, og i spennet mellom dødsdrift og livslyst prøver Ellen på sitt vis å takle tilværet ved å nekte å snakke. Ho stenger seg inne i seg sjølv, broren spikrar igjen døra til rommet sitt, mora lever i kunsten som skodespelar på Dramaten, og denne trykkande avstanden i familien blir berre forsterka gjennom mora si insistering på at «vi er en lys familie», og ei vegring mot å søke profesjonell hjelp.
Ellen slit med ei sterk frykt for å bli vaksen: «Jeg sluttet å snakke da voksingen tok for stor plass i meg». Ved å stanse språket kan ho også stanse den fysiske veksten, og ho ber til Gud om å sleppe å bli vaksen, for ho har opplevd ordets makt gjennom farens død. Og denne barnlege måten å kontrollere på, gjennom tagnad og fråvær, blir samtidig den ultimate provokasjonen i møtet med dei næraste og i møtet med omverda.
Ein lengt
Likevel har ho ei forankring i språket gjennom ei ubrukt skrivebok og gjennom timar i teateret saman med mora; samtidig har ho døden på rommet sitt gjennom ein kniv ho har gøymt. I dette spennet lever ho med ein lengt etter å bli sett, forstått og tatt vare på.
Språket er klart som krystall, skjørt, poetisk og med allusjonar til religion og mytologi. Tittelen Velkommen til Amerika viser til eit stykke der mora speler ei fallen fridomsgudinne med sløkt fakkel og med eit spegelskår i panna. Dette er familiesituasjonen i eit komprimert bilde.
Velkommen til Amerika er på under hundre sider, men på desse sidene maktar forfattaren å skape eit overlys som får mørkret til å vike for ei grunnleggjande sanning om kunstens vesen.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Språket er klart som krystall, skjørt og poetisk.
Fleire artiklar
Foto via Wikipedia Commons
«Ørjasæter var fyrst god ven med diktarbroren sin frå Gudbrandsdalen, men så fekk han høyre ting om Aukrust som skar han 'gjenom hjarte som eit tvieggja sverd'.»
Han heitte John Guillot, men skifta namn til Johnnie Allan og blei pub-rockar.
Arkivet: For tida framstår ikkje USA som det lova landet, men hausten for 50 år sidan var Elvis Presley på hitlistene i USA og England med «Promised Land»
Mogleg trasé for jarnbane mellom Narvik eller Bjørnfjell til Tromsø.
«Tanken om å realisera tog til Tromsø gjennom Sverige er på ingen måte ny.»
Daniel Sommer, Johannes Lundberg og Arve Henriksen.
Foto: Kristin Lidell
Fint nordisk samarbeid
Her er det ikkje spor av langhalm.
Polakkane er skumle bridgespelarar. Her frå avslutningsseremonien under World Bridge Games i Buenos Aires nyleg.
Foto: Poli Zolto / World Bridge Federation
Dąbrowskis masurka
For to veker sidan vann Polen gull i det som uformelt blir kalla bridgens olympiade, i Buenos Aires.