Råskapens ansikt
Nattsvermer er ein fascinerande roman som mellom anna kastar lys over sovjetiske slaveleirar.
Katja Kettu braut gjennom internasjonalt med romanen Jordmora.
Foto: Ofer Amir
ROMAN
Katja Kettu:
Nattsvermer
Pax
I mars 2015 forsvann plutseleg Vladimir Putin frå mediefokuset i fleire dagar. Ingen visste kor han var, og det oppstod luftige spekulasjonar om palassrevolusjon, alvorleg sjukdom, elskovsferie med sportsgymnasten Alina Kabajeva – you name it. Da han dukka opp igjen, var det framleis fritt fram for spekulasjonar, noko Katja Kettu, den nye stjerna i finsk samtidslitteratur, veit å dra nytte av i romanen Nattsvermer.
Men sjølv om Putin lurer i kulissane eller svevar over tekstlandskapet som bakgrunn for ein storpolitisk thriller, er Nattsvermer framfor alt ein eksotisk og ambisiøs roman om makt og avmakt, kjærleik og svik i tida mellom 1937 og 2015.
Dramatisk flukt
Opptakten er ei dramatisk flukt frå finske Petsamo over grensa til Sovjetunionen. 15-årige Irga Malinen ventar barn med ein russisk agitator. Ho trur han vil ta vare på henne, men i staden blir ho arrestert og dømd til 25 år straffarbeid. Dermed startar ei sjokkerande historie om mishandling, utnytting, fornedring og ein sterk vilje til å overleve i ein av dei verste Gulag-leirane i Sovjet, Vorkuta i republikken Kemi. På mirakuløst vis overlever Irga, takka vere sjelevennen Elena Mikhajlovna, som har ei eiga evne til å manøvrere i bandittregimet som dominerer leiren. Offisielt døydde Irga i Vorkuta i 1954.
Elena kjem frå den finsk-ugriske minoriteten mari i regionen Mari El ved Volga, og handlinga frå 2015 er lagd til landsbyen Lavra i denne regionen. Dit kjem den finske folkeminnegranskaren Henrik Malinen på jakt etter opplysningar om si eiga mor. Det kostar han livet. Dottera Verna vil vite kva som har skjedd, men ingen vil snakke eller forklare av frykt for eitt eller anna som skjuler seg i fortidas mørke og har noko med Vorkuta og dei to barna som Irga fødde der, å gjere. Meir treng ein ikkje røpe av sjølve handlinga.
Rått, sanseleg språk
Katja Kettu låner trekk frå både spenningsromanen, den historiske romanen, slektsromanen, den politiske romanen og den magiske romanen, og blandar dei saman i eit rått, sanseleg og direkte språk som også rommar sterke naturskildringar med innslag av mystikk og gammal folketru. Ho har eit stort lerret å fylle, og innimellom må lesaren anstrenge seg for å henge med i svingane. Tempoet er høgt, handlinga litt innfløkt, persongalleriet stort og dei lause trådane held fram med å vere lause og uavklarte i delar av handlinga.
Men det ein sit att med, er ei fascinerande historie som gir ei særleg sanning til tørre fakta om eit regime som er avvikla og kanskje framleis finst i haldning og tankesett. Dermed blir denne innsikta universell: «Overlevelse er den beste hevnen i denne verden.»
Katja Kettu (f. 1978) er frå Rovaniemi i Nord-Finland. Ho har ein allsidig bakgrunn frå film og litteratur. Saman med Jordmora (på norsk i 2013) er Nattsvermer vesentlege romanar i nordisk samtidslitteratur. Begge er omsette av Turid Farbregd.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ROMAN
Katja Kettu:
Nattsvermer
Pax
I mars 2015 forsvann plutseleg Vladimir Putin frå mediefokuset i fleire dagar. Ingen visste kor han var, og det oppstod luftige spekulasjonar om palassrevolusjon, alvorleg sjukdom, elskovsferie med sportsgymnasten Alina Kabajeva – you name it. Da han dukka opp igjen, var det framleis fritt fram for spekulasjonar, noko Katja Kettu, den nye stjerna i finsk samtidslitteratur, veit å dra nytte av i romanen Nattsvermer.
Men sjølv om Putin lurer i kulissane eller svevar over tekstlandskapet som bakgrunn for ein storpolitisk thriller, er Nattsvermer framfor alt ein eksotisk og ambisiøs roman om makt og avmakt, kjærleik og svik i tida mellom 1937 og 2015.
Dramatisk flukt
Opptakten er ei dramatisk flukt frå finske Petsamo over grensa til Sovjetunionen. 15-årige Irga Malinen ventar barn med ein russisk agitator. Ho trur han vil ta vare på henne, men i staden blir ho arrestert og dømd til 25 år straffarbeid. Dermed startar ei sjokkerande historie om mishandling, utnytting, fornedring og ein sterk vilje til å overleve i ein av dei verste Gulag-leirane i Sovjet, Vorkuta i republikken Kemi. På mirakuløst vis overlever Irga, takka vere sjelevennen Elena Mikhajlovna, som har ei eiga evne til å manøvrere i bandittregimet som dominerer leiren. Offisielt døydde Irga i Vorkuta i 1954.
Elena kjem frå den finsk-ugriske minoriteten mari i regionen Mari El ved Volga, og handlinga frå 2015 er lagd til landsbyen Lavra i denne regionen. Dit kjem den finske folkeminnegranskaren Henrik Malinen på jakt etter opplysningar om si eiga mor. Det kostar han livet. Dottera Verna vil vite kva som har skjedd, men ingen vil snakke eller forklare av frykt for eitt eller anna som skjuler seg i fortidas mørke og har noko med Vorkuta og dei to barna som Irga fødde der, å gjere. Meir treng ein ikkje røpe av sjølve handlinga.
Rått, sanseleg språk
Katja Kettu låner trekk frå både spenningsromanen, den historiske romanen, slektsromanen, den politiske romanen og den magiske romanen, og blandar dei saman i eit rått, sanseleg og direkte språk som også rommar sterke naturskildringar med innslag av mystikk og gammal folketru. Ho har eit stort lerret å fylle, og innimellom må lesaren anstrenge seg for å henge med i svingane. Tempoet er høgt, handlinga litt innfløkt, persongalleriet stort og dei lause trådane held fram med å vere lause og uavklarte i delar av handlinga.
Men det ein sit att med, er ei fascinerande historie som gir ei særleg sanning til tørre fakta om eit regime som er avvikla og kanskje framleis finst i haldning og tankesett. Dermed blir denne innsikta universell: «Overlevelse er den beste hevnen i denne verden.»
Katja Kettu (f. 1978) er frå Rovaniemi i Nord-Finland. Ho har ein allsidig bakgrunn frå film og litteratur. Saman med Jordmora (på norsk i 2013) er Nattsvermer vesentlege romanar i nordisk samtidslitteratur. Begge er omsette av Turid Farbregd.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Det ein sit att med, er ei fascinerande historie.
Fleire artiklar
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.
Foto: Kalkmalerier.dk
Skriveskule ved Nilen
Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.
Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.
Foto: NTB
Portrett av ei kvinne i flammar
Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.
Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.
Foto: Lise Åserud / NTB
Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?