Bok

Rett i fella

Nikolaj Frobenius tar seg altfor godt til rette i kjeldematerialet. Rinnan-romanen hans er både problematisk og uinteressant.

Nikolaj Frobenius har skrive ei rekkje skjønnlitterære bøker som er omsette til fleire språk.
Nikolaj Frobenius har skrive ei rekkje skjønnlitterære bøker som er omsette til fleire språk.
Publisert Sist oppdatert

Då aktor John Lyng heldt det innleiande føredraget i saka mot Rinnanbanden i 1946, framheva han at bandeleiaren var intelligent, ærgjerrig og kompromisslaust målretta – ikkje for «å si noe fordelaktig om Henry Rinnan, men fordi det er et faktum […] at han har trukket det lengste strå vis-à-vis nordmenn, hvis dyktighet og energi vi alle sammen ubetinget anerkjenner».

Lyng åtvara mot å undervurdere motstandaren deira, og meinte «det vilde være uriktig overfor disse folk å prøve å gjøre seg det bilde at de har trukket det korteste strå vis-à-vis en fullstendig underlegen type som er dukket opp med mindreverdighetskomplekser inne fra Levanger».

Forteikna bilde

Etter mi meining går begge dei nyare litterære framstillingane av Henry Oliver Rinnan – Simon Strangers Leksikon om lys og mørke og no Nikolaj Frobenius’ Rasende lys. En roman om Henry Rinnans framgang – rakt i den fella Lyng åtvara mot. I Strangers tilfelle blir sentrale hendingar grovt forteikna, ikkje minst dei særs brutale drapa i Jonsvannsveien 46 i slutten av april 1945, ei hending som på mange måtar utgjer eit kulminasjonspunkt for Rinnanbandens verksemd.

Det same kan seiast om romanen til Frobenius, men her tek forfattaren fridomen overfor det føreliggande kjeldematerialet til eit nytt nivå. Frobenius påpeiker rett nok at «[e]n del tidspunkt og lokasjoner er endret av fortellertekniske grunner», noko ein roman sjølvsagt gjev rom for, men som i dette tilfellet fører til at fiksjonen ikkje verkar truverdig, ettersom det historiske førelegget er såpass kjent. Resultatet er at boka meir enn noko anna blir eit sjølvportrett av forfattaren Nikolaj Frobenius, og då eit lite flatterande og litterært sett uinteressant eit.

For forfattaren er då også historia om Henry Oliver Rinnan «et bilde på noe som også bor i meg», og han spør seg: «Er det onde innvevd i måten jeg tenker på, er det en uerstattelig del jeg må anerkjenne for å leve sant, godt?»

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement