Vakkert om ein vond dag
Graham Swift skriv strålande om herskap og tenarar for snart 100 år sidan.
Dette er ein negativ bilettekst
ROMAN
Graham Swift:
Morsdag
Omsett av Merete Alfsen
Gyldendal
Mothering Sunday var den søndagen tre veker før påske da alle engelske tenestejenter fekk fri for å reise heim til familien. Dersom dei var utan familie, fekk dei likevel fri. Slik startar Graham Swifts Morsdag med at Jane Fairchild, utan registrerte foreldre, oppvaksen på ein barneheim og i ein alder av 22 år i teneste hos familien Niven i Berkshire vest for London, 24. mars 1924 får ein fridag som heilt uventa endrar livet hennar.
Ho har vore hos Nivens i mange år. Ho er ein del av inventaret slik andre tenestejenter i nabolaget også er det, hos Sheringhams og hos Hobdays. På korte 134 sider gir Swift eit krystallklart og fortetta bilde av herskap og tenarskap med all den diskresjonen, hykleriet og den innforståtte fellesskapen som var nedfelt i det engelske klassesamfunnet, og som kanskje framleis er der som ein sosial avgrunn mellom underklasse og øvre middelklasse.
Eit dobbeltliv
Jane har i mange år levd eit dobbeltliv som elskarinna til Paul Sheringham på nabogodset, og denne dagen møtest dei på rommet hans for siste gong. Han skal snart gifte seg innanfor sin klasse med Emma Hobsday, men for Jane blir denne dagen likevel bada i lys og i ei stemning som varer livet ut, for brått opplever ho ei side ved seg sjølv som blir avgjerande for dei vala ho gjer vidare i livet. Det fører henne inn i litteraturen og inn i eit sjølvstendig forfattarskap og ein identitet som ligg langt bortanfor utgangspunktet.
Swift legg Jane Fairchilds livsløp idet 20. hundreåret: 1901–1999. Dermed gir han rom for to verdskrigar, framveksten av feminismen og samfunnsendringar som ein enda ikkje ser rekkevidda av. Likevel er det første verdskrigen som dannar bakteppet for romanen. Det er i denne fortapte stemninga av at ein generasjon av unge menn er borte, at nerven i teksten dirrar gjennom sidene, diskret plassert ut som bilde på ein vegg eller på eit nattbord, for både familien Niven og familien Sheringham har mista sønene sine på Vestfronten, fire i talet. Berre Paul Sheringham er tilbake denne dagen, 24. mars 1924, og han er der ikkje dagen ut.
Om det flyktige
Samtidig er Morsdag ein roman om det flyktige og det som ikkje lar seg fange i ord: «Enkelte ting, enkelte steder får kanskje sitt egentlige liv i sinnet», heiter det på s. 103, og da er ein ved kjernen av teksten. For djupast sett handlar det om forholdet mellom ting og tanke, mellom sanning og det ein anar som ei sanning, forklaringa og det som ikkje lar seg forklare. Inni dette er det også mange metalitterære hint til ein rik engelsk romantradisjon, som søstrene Brontë, Dickens, Joyce eller Joseph Conrad, og slik peiker Swift på litteraturen som ei frigjerande kraft som formar både lesaren og forfattaren.
Under eitt gjer dette Morsdag til ein svært kompleks, nyansert og mangetydig tekst, eit høgdepunkt i Swifts forfattarskap ved sida av Siste runde som han fekk Booker-prisen for tilbake i 1996.
Merete Alfsen er som vanleg ein stø og sikker omsetjar.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ROMAN
Graham Swift:
Morsdag
Omsett av Merete Alfsen
Gyldendal
Mothering Sunday var den søndagen tre veker før påske da alle engelske tenestejenter fekk fri for å reise heim til familien. Dersom dei var utan familie, fekk dei likevel fri. Slik startar Graham Swifts Morsdag med at Jane Fairchild, utan registrerte foreldre, oppvaksen på ein barneheim og i ein alder av 22 år i teneste hos familien Niven i Berkshire vest for London, 24. mars 1924 får ein fridag som heilt uventa endrar livet hennar.
Ho har vore hos Nivens i mange år. Ho er ein del av inventaret slik andre tenestejenter i nabolaget også er det, hos Sheringhams og hos Hobdays. På korte 134 sider gir Swift eit krystallklart og fortetta bilde av herskap og tenarskap med all den diskresjonen, hykleriet og den innforståtte fellesskapen som var nedfelt i det engelske klassesamfunnet, og som kanskje framleis er der som ein sosial avgrunn mellom underklasse og øvre middelklasse.
Eit dobbeltliv
Jane har i mange år levd eit dobbeltliv som elskarinna til Paul Sheringham på nabogodset, og denne dagen møtest dei på rommet hans for siste gong. Han skal snart gifte seg innanfor sin klasse med Emma Hobsday, men for Jane blir denne dagen likevel bada i lys og i ei stemning som varer livet ut, for brått opplever ho ei side ved seg sjølv som blir avgjerande for dei vala ho gjer vidare i livet. Det fører henne inn i litteraturen og inn i eit sjølvstendig forfattarskap og ein identitet som ligg langt bortanfor utgangspunktet.
Swift legg Jane Fairchilds livsløp idet 20. hundreåret: 1901–1999. Dermed gir han rom for to verdskrigar, framveksten av feminismen og samfunnsendringar som ein enda ikkje ser rekkevidda av. Likevel er det første verdskrigen som dannar bakteppet for romanen. Det er i denne fortapte stemninga av at ein generasjon av unge menn er borte, at nerven i teksten dirrar gjennom sidene, diskret plassert ut som bilde på ein vegg eller på eit nattbord, for både familien Niven og familien Sheringham har mista sønene sine på Vestfronten, fire i talet. Berre Paul Sheringham er tilbake denne dagen, 24. mars 1924, og han er der ikkje dagen ut.
Om det flyktige
Samtidig er Morsdag ein roman om det flyktige og det som ikkje lar seg fange i ord: «Enkelte ting, enkelte steder får kanskje sitt egentlige liv i sinnet», heiter det på s. 103, og da er ein ved kjernen av teksten. For djupast sett handlar det om forholdet mellom ting og tanke, mellom sanning og det ein anar som ei sanning, forklaringa og det som ikkje lar seg forklare. Inni dette er det også mange metalitterære hint til ein rik engelsk romantradisjon, som søstrene Brontë, Dickens, Joyce eller Joseph Conrad, og slik peiker Swift på litteraturen som ei frigjerande kraft som formar både lesaren og forfattaren.
Under eitt gjer dette Morsdag til ein svært kompleks, nyansert og mangetydig tekst, eit høgdepunkt i Swifts forfattarskap ved sida av Siste runde som han fekk Booker-prisen for tilbake i 1996.
Merete Alfsen er som vanleg ein stø og sikker omsetjar.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Under eitt gjer dette Morsdag til ein svært kompleks, nyansert og mangetydig tekst, eit høgdepunkt i Graham Swifts forfattarskap.
Fleire artiklar
Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.
Foto: NTB
Portrett av ei kvinne i flammar
Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.
Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.
Foto: Lise Åserud / NTB
Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?
Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.
Foto: Agnete Brun
Når rikdom blir eit problem
Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.