Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Vakkert om ein vond dag

Graham Swift skriv strålande om herskap og tenarar for snart 100 år sidan.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Dette er ein negativ bilettekst

Dette er ein negativ bilettekst

Dette er ein negativ bilettekst

Dette er ein negativ bilettekst

3306
20170303
3306
20170303

ROMAN

Graham Swift:

Morsdag

Omsett av Merete Alfsen

Gyldendal

Mothering Sunday var den søndagen tre veker før påske da alle engelske tenestejenter fekk fri for å reise heim til familien. Dersom dei var utan familie, fekk dei likevel fri. Slik startar Graham Swifts Morsdag med at Jane Fairchild, utan registrerte foreldre, oppvaksen på ein barneheim og i ein alder av 22 år i teneste hos familien Niven i Berkshire vest for London, 24. mars 1924 får ein fridag som heilt uventa endrar livet hennar.

Ho har vore hos Nivens i mange år. Ho er ein del av inventaret slik andre tenestejenter i nabolaget også er det, hos Sheringhams og hos Hobdays. På korte 134 sider gir Swift eit krystallklart og fortetta bilde av herskap og tenarskap med all den diskresjonen, hykleriet og den innforståtte fellesskapen som var nedfelt i det engelske klassesamfunnet, og som kanskje framleis er der som ein sosial avgrunn mellom underklasse og øvre middelklasse.

Eit dobbeltliv

Jane har i mange år levd eit dobbeltliv som elskarinna til Paul Sheringham på nabogodset, og denne dagen møtest dei på rommet hans for siste gong. Han skal snart gifte seg innanfor sin klasse med Emma Hobsday, men for Jane blir denne dagen likevel bada i lys og i ei stemning som varer livet ut, for brått opplever ho ei side ved seg sjølv som blir avgjerande for dei vala ho gjer vidare i livet. Det fører henne inn i litteraturen og inn i eit sjølvstendig forfattarskap og ein identitet som ligg langt bortanfor utgangspunktet.

Swift legg Jane Fairchilds livsløp idet 20. hundreåret: 1901–1999. Dermed gir han rom for to verdskrigar, framveksten av feminismen og samfunnsendringar som ein enda ikkje ser rekkevidda av. Likevel er det første verdskrigen som dannar bakteppet for romanen. Det er i denne fortapte stemninga av at ein generasjon av unge menn er borte, at nerven i teksten dirrar gjennom sidene, diskret plassert ut som bilde på ein vegg eller på eit nattbord, for både familien Niven og familien Sheringham har mista sønene sine på Vestfronten, fire i talet. Berre Paul Sheringham er tilbake denne dagen, 24. mars 1924, og han er der ikkje dagen ut.

Om det flyktige

Samtidig er Morsdag ein roman om det flyktige og det som ikkje lar seg fange i ord: «Enkelte ting, enkelte steder får kanskje sitt egentlige liv i sinnet», heiter det på s. 103, og da er ein ved kjernen av teksten. For djupast sett handlar det om forholdet mellom ting og tanke, mellom sanning og det ein anar som ei sanning, forklaringa og det som ikkje lar seg forklare. Inni dette er det også mange metalitterære hint til ein rik engelsk romantradisjon, som søstrene Brontë, Dickens, Joyce eller Joseph Conrad, og slik peiker Swift på litteraturen som ei frigjerande kraft som formar både lesaren og forfattaren.

Under eitt gjer dette Morsdag til ein svært kompleks, nyansert og mangetydig tekst, eit høgdepunkt i Swifts forfattarskap ved sida av Siste runde som han fekk Booker-prisen for tilbake i 1996.

Merete Alfsen er som vanleg ein stø og sikker omsetjar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

ROMAN

Graham Swift:

Morsdag

Omsett av Merete Alfsen

Gyldendal

Mothering Sunday var den søndagen tre veker før påske da alle engelske tenestejenter fekk fri for å reise heim til familien. Dersom dei var utan familie, fekk dei likevel fri. Slik startar Graham Swifts Morsdag med at Jane Fairchild, utan registrerte foreldre, oppvaksen på ein barneheim og i ein alder av 22 år i teneste hos familien Niven i Berkshire vest for London, 24. mars 1924 får ein fridag som heilt uventa endrar livet hennar.

Ho har vore hos Nivens i mange år. Ho er ein del av inventaret slik andre tenestejenter i nabolaget også er det, hos Sheringhams og hos Hobdays. På korte 134 sider gir Swift eit krystallklart og fortetta bilde av herskap og tenarskap med all den diskresjonen, hykleriet og den innforståtte fellesskapen som var nedfelt i det engelske klassesamfunnet, og som kanskje framleis er der som ein sosial avgrunn mellom underklasse og øvre middelklasse.

Eit dobbeltliv

Jane har i mange år levd eit dobbeltliv som elskarinna til Paul Sheringham på nabogodset, og denne dagen møtest dei på rommet hans for siste gong. Han skal snart gifte seg innanfor sin klasse med Emma Hobsday, men for Jane blir denne dagen likevel bada i lys og i ei stemning som varer livet ut, for brått opplever ho ei side ved seg sjølv som blir avgjerande for dei vala ho gjer vidare i livet. Det fører henne inn i litteraturen og inn i eit sjølvstendig forfattarskap og ein identitet som ligg langt bortanfor utgangspunktet.

Swift legg Jane Fairchilds livsløp idet 20. hundreåret: 1901–1999. Dermed gir han rom for to verdskrigar, framveksten av feminismen og samfunnsendringar som ein enda ikkje ser rekkevidda av. Likevel er det første verdskrigen som dannar bakteppet for romanen. Det er i denne fortapte stemninga av at ein generasjon av unge menn er borte, at nerven i teksten dirrar gjennom sidene, diskret plassert ut som bilde på ein vegg eller på eit nattbord, for både familien Niven og familien Sheringham har mista sønene sine på Vestfronten, fire i talet. Berre Paul Sheringham er tilbake denne dagen, 24. mars 1924, og han er der ikkje dagen ut.

Om det flyktige

Samtidig er Morsdag ein roman om det flyktige og det som ikkje lar seg fange i ord: «Enkelte ting, enkelte steder får kanskje sitt egentlige liv i sinnet», heiter det på s. 103, og da er ein ved kjernen av teksten. For djupast sett handlar det om forholdet mellom ting og tanke, mellom sanning og det ein anar som ei sanning, forklaringa og det som ikkje lar seg forklare. Inni dette er det også mange metalitterære hint til ein rik engelsk romantradisjon, som søstrene Brontë, Dickens, Joyce eller Joseph Conrad, og slik peiker Swift på litteraturen som ei frigjerande kraft som formar både lesaren og forfattaren.

Under eitt gjer dette Morsdag til ein svært kompleks, nyansert og mangetydig tekst, eit høgdepunkt i Swifts forfattarskap ved sida av Siste runde som han fekk Booker-prisen for tilbake i 1996.

Merete Alfsen er som vanleg ein stø og sikker omsetjar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Under eitt gjer dette Morsdag til ein svært kompleks, nyansert og mangetydig tekst, eit høgdepunkt i Graham Swifts forfattarskap.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis