Film
Bygdedyrisk tiltrekking
Bøndene: Klisjeane kler animasjon og uventa vriar.
Animasjonsfilmen er basert på ein romansuite frå 1924 av nobelprisvinnaren Wladyslaw Reymont.
Foto: Another World Entertainment
Polen, ca. 1900: I den fattige landsbyen Lipce følgjer dei haugevis med uskrivne reglar, og når den rike, gamle enkemannen Boryna (Baka) skal få seg ny kone, ser han til naboen og den unge, vakre Jagna (Urzedowska).
Det gjer også sonen hans, Antek (Gulaczyk), noko både kona hans og faren mislikar. Og etter kvart heile landsbyen, som merkar seg at Jagna har draget på mannfolka.
Polens grøde
Det er duka for skikkeleg melodrama når teamet bak Loving Vincent (2017) tek penslar, lerret og teknologi fatt på ny. Med førre film gav det meining at historia om Vincent van Gogh vart tolka gjennom kunstanimasjon, som om det var bileta hans som fekk liv og gav han liv. Kvifor dei har valt dette grepet for dramatiseringa av det store litterære verket Bøndene av Wladyslaw Stanislaw Reymont, er litt meir usikkert.
Ein av grunnane kan vera at om dette hadde vore spelefilm, ville dei ikkje sloppe unna med ein del av dei utruleg klisjéaktige scenane som liksom er meir akseptable når dei er teiknefilm. Wladyslaw Reymont kan kanskje samanliknast med Knut Hamsun, begge nobelprisvinnarar og samstundes folkelege forfattarar med hjarta for bygdesamfunnet.
I Polen vaks det fram noko i denne epoken som i ettertid har vorte kalla chlopomania, eller på engelsk a peasant obsession, som viser til originaltittelen på Bøndene. Så det er særs greitt med ei under to timars oppsummering av ein av dei polske klassikarane, om berre for å juksa litt med litteraturkunnskapen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.