Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

FilmMeldingar

Bygdedyrisk tiltrekking

Bøndene: Klisjeane kler animasjon og uventa vriar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Animasjonsfilmen er basert på ein romansuite frå 1924 av nobelprisvinnaren Wladyslaw Reymont.

Animasjonsfilmen er basert på ein romansuite frå 1924 av nobelprisvinnaren Wladyslaw Reymont.

Foto: Another World Entertainment

Animasjonsfilmen er basert på ein romansuite frå 1924 av nobelprisvinnaren Wladyslaw Reymont.

Animasjonsfilmen er basert på ein romansuite frå 1924 av nobelprisvinnaren Wladyslaw Reymont.

Foto: Another World Entertainment

3290
20240830
3290
20240830

Drama/animasjon

Regi: Dorota Kobiela og Hugh Welchman

Bøndene (Orig. tittel: Chlopi)

Med: Kamila Urzedowska, Robert Gulaczyk, Miroslaw Baka
Kinofilm

Polen, ca. 1900: I den fattige landsbyen Lipce følgjer dei haugevis med uskrivne reglar, og når den rike, gamle enkemannen Boryna (Baka) skal få seg ny kone, ser han til naboen og den unge, vakre Jagna (Urzedowska).

Det gjer også sonen hans, Antek (Gulaczyk), noko både kona hans og faren mislikar. Og etter kvart heile landsbyen, som merkar seg at Jagna har draget på mannfolka.

Polens grøde

Det er duka for skikkeleg melodrama når teamet bak Loving Vincent (2017) tek penslar, lerret og teknologi fatt på ny. Med førre film gav det meining at historia om Vincent van Gogh vart tolka gjennom kunstanimasjon, som om det var bileta hans som fekk liv og gav han liv. Kvifor dei har valt dette grepet for dramatiseringa av det store litterære verket Bøndene av Wladyslaw Stanislaw Reymont, er litt meir usikkert.

Ein av grunnane kan vera at om dette hadde vore spelefilm, ville dei ikkje sloppe unna med ein del av dei utruleg klisjéaktige scenane som liksom er meir akseptable når dei er teiknefilm. Wladyslaw Reymont kan kanskje samanliknast med Knut Hamsun, begge nobelprisvinnarar og samstundes folkelege forfattarar med hjarta for bygdesamfunnet.

I Polen vaks det fram noko i denne epoken som i ettertid har vorte kalla chlopomania, eller på engelsk a peasant obsession, som viser til originaltittelen på Bøndene. Så det er særs greitt med ei under to timars oppsummering av ein av dei polske klassikarane, om berre for å juksa litt med litteraturkunnskapen.

Friskt

Det er ikkje krevjande å sjå Bøndene, trass i at det er animasjon, som nokon kanskje vil tenkja. Eg tippar det ville vore meir krevjande å sjå dette som ein vanleg spelefilm. Det som fort ville vorte glatt og kjedeleg, blir no fascinerande å sjå på. At animatørane kan legga til ansiktsuttrykk i etterkant, finpussa på dei kjenslemessige uttrykka alt i alt, gjer det meir engasjerande.

Og det vil eg seia dei lukkast i. Særleg begjæret mellom Jagna og Antek fungerer godt, om enn som ein husmorpornoroman frå åttitalet. Den opplagde utruskapen er pikant. Kona til Antek er også svært attraktiv, ikkje eit slite mehe, som ein kunne forventa i eit sånt rollegalleri som Bøndene tilsynelatande byr på. Det er forfriskande.

Bonderomantisk

Karakterane elles verkar generelt unyansert oppdelte i slemme og gode, sjølv om Jagna, som ser ut til å vera uskuldsrein, naiv og god som gull, viser meir tenner etter kvart. Polen på landsbygda rundt hundreårsskiftet var nok hardt, med tilnærma tvangsekteskap, gatejustis, fattigdom og maktstrukturar ingen vil ha, utanom dei på toppen.

Ikkje så rart då at bygdedyret får regjera temmeleg fritt. Filmen framstår som gamaldags, om ikkje konservativ. Den nydelege kormusikken, folkedrakter og folkedans, dei staute, vakre menneska – her ligg eit nasjonalromantisk slør over den sjølvsagde kritikken av bygdekulturen som gjer at Bøndene som animert film endar opp som ei salig blanding av chlopomania, bladet Starlet, polsk litteraturpensum og kunstutstilling.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, programskapar, kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Drama/animasjon

Regi: Dorota Kobiela og Hugh Welchman

Bøndene (Orig. tittel: Chlopi)

Med: Kamila Urzedowska, Robert Gulaczyk, Miroslaw Baka
Kinofilm

Polen, ca. 1900: I den fattige landsbyen Lipce følgjer dei haugevis med uskrivne reglar, og når den rike, gamle enkemannen Boryna (Baka) skal få seg ny kone, ser han til naboen og den unge, vakre Jagna (Urzedowska).

Det gjer også sonen hans, Antek (Gulaczyk), noko både kona hans og faren mislikar. Og etter kvart heile landsbyen, som merkar seg at Jagna har draget på mannfolka.

Polens grøde

Det er duka for skikkeleg melodrama når teamet bak Loving Vincent (2017) tek penslar, lerret og teknologi fatt på ny. Med førre film gav det meining at historia om Vincent van Gogh vart tolka gjennom kunstanimasjon, som om det var bileta hans som fekk liv og gav han liv. Kvifor dei har valt dette grepet for dramatiseringa av det store litterære verket Bøndene av Wladyslaw Stanislaw Reymont, er litt meir usikkert.

Ein av grunnane kan vera at om dette hadde vore spelefilm, ville dei ikkje sloppe unna med ein del av dei utruleg klisjéaktige scenane som liksom er meir akseptable når dei er teiknefilm. Wladyslaw Reymont kan kanskje samanliknast med Knut Hamsun, begge nobelprisvinnarar og samstundes folkelege forfattarar med hjarta for bygdesamfunnet.

I Polen vaks det fram noko i denne epoken som i ettertid har vorte kalla chlopomania, eller på engelsk a peasant obsession, som viser til originaltittelen på Bøndene. Så det er særs greitt med ei under to timars oppsummering av ein av dei polske klassikarane, om berre for å juksa litt med litteraturkunnskapen.

Friskt

Det er ikkje krevjande å sjå Bøndene, trass i at det er animasjon, som nokon kanskje vil tenkja. Eg tippar det ville vore meir krevjande å sjå dette som ein vanleg spelefilm. Det som fort ville vorte glatt og kjedeleg, blir no fascinerande å sjå på. At animatørane kan legga til ansiktsuttrykk i etterkant, finpussa på dei kjenslemessige uttrykka alt i alt, gjer det meir engasjerande.

Og det vil eg seia dei lukkast i. Særleg begjæret mellom Jagna og Antek fungerer godt, om enn som ein husmorpornoroman frå åttitalet. Den opplagde utruskapen er pikant. Kona til Antek er også svært attraktiv, ikkje eit slite mehe, som ein kunne forventa i eit sånt rollegalleri som Bøndene tilsynelatande byr på. Det er forfriskande.

Bonderomantisk

Karakterane elles verkar generelt unyansert oppdelte i slemme og gode, sjølv om Jagna, som ser ut til å vera uskuldsrein, naiv og god som gull, viser meir tenner etter kvart. Polen på landsbygda rundt hundreårsskiftet var nok hardt, med tilnærma tvangsekteskap, gatejustis, fattigdom og maktstrukturar ingen vil ha, utanom dei på toppen.

Ikkje så rart då at bygdedyret får regjera temmeleg fritt. Filmen framstår som gamaldags, om ikkje konservativ. Den nydelege kormusikken, folkedrakter og folkedans, dei staute, vakre menneska – her ligg eit nasjonalromantisk slør over den sjølvsagde kritikken av bygdekulturen som gjer at Bøndene som animert film endar opp som ei salig blanding av chlopomania, bladet Starlet, polsk litteraturpensum og kunstutstilling.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er skribent, programskapar, kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis