Bok
Idealitet og realitet
Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.
Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.
Foto: Ida Gøytil
Ingvild Lothes debutbok Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (2016) kom i heile fem opplag. Det er sjeldan noko slikt skjer, men kanskje trefte nett desse dikta livskjensla til fleire. Romanen Havfruehjerte frå 2019 var sterkt influert av uttrykksmåtane i poesien.
Barnet er som skåret ut av tung silke er Lothes andre diktbok. Stilen er attkjenneleg lothesk, kontant, ærleg og rå. Sjølv om tematikkane handlar om dei såkalla nære tinga, der barnet, omsorga og moderskapet er viktige omdreiingspunkt, kan ein spore motsetnadane som strøymer gjennom forfattarskapen til Lothe også i desse dikta: mellom draumen og idealiteten på eine sida, og realitetane og det trivielle på den andre.
Hos Lothe kolliderer dette, og dikta fangar inn augeblikka der det støyter saman og krakelerer. Effekten er at ein kjenner at det lyriske eget står fram nakent, og at språket kjennest ærleg. Og slik kan linene vippe mellom omsorg og brutalt maktperspektiv: «små føtter ligger og hviler i håndflaten min // de kan ennå ikke gå / fra meg».
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
