Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Å lytta til bilete

Jon Hassell er ein holistisk trompetist og visjonær komponist.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jon Hassel i aksjon på jazzfestivalen i Molde i 2006.

Jon Hassel i aksjon på jazzfestivalen i Molde i 2006.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Jon Hassel i aksjon på jazzfestivalen i Molde i 2006.

Jon Hassel i aksjon på jazzfestivalen i Molde i 2006.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

3430
20180629

Tilrådd lytting

Solo:

Vernal Equinox (1978)

Dream Theory in Malaya (1981)

Aka / Darbari / Java (1983)

Power Spot (ECM 1985)

The Surgeon of the Nightsky Restores Dead Things by the Power of Sound (1987)

Fascinoma (1999)

Listening to Pictures (Ndeya 2018)

Med Brian Eno:

Fourth World, Vol 1: Possible Musics (1980)

3430
20180629

Tilrådd lytting

Solo:

Vernal Equinox (1978)

Dream Theory in Malaya (1981)

Aka / Darbari / Java (1983)

Power Spot (ECM 1985)

The Surgeon of the Nightsky Restores Dead Things by the Power of Sound (1987)

Fascinoma (1999)

Listening to Pictures (Ndeya 2018)

Med Brian Eno:

Fourth World, Vol 1: Possible Musics (1980)

Trompetisten Jon Hassell, ein av dei mest nyskapande og særprega musikarane i moderne tid, har ein signatur og klang i trompettonen sin som gjer at ein kan kjenne han att før han i det heile har spelt ferdig ein frase. Han var tidleg ute med å slå saman musikkuttrykk i utenkjelege kombinasjonar til det han kalla Fourth World, ein futuristisk musikkvisjon og filosofi som har hatt stor påverknad på moderne elektronisk musikk.

No er han vorte 81 år gamal og er klar med fyrste album i ein ny trilogi, Listening To Pictures.

Studium

Hassell er fødd og oppvaksen i Memphis Tennessee, og han fekk mykje av den fyrste musikalske påverknaden derifrå, mellom anna frå jazzmusikarar som Stan Kenton og som trompetist i storband. Som ung reiste han til New York og studerte komposisjon. Der kom han i kontakt med ein studentkrins som etter kvart fekk han til å søkja seg vidare til det avantgardistiske komponistmiljøet i Europa, og eit toårsstudium hos samtidskomponisten Karlheinz Stockhausen i Köln. Attende i USA vart han på slutten av 1960-åra ein del av sirkelen kring La Monte Young og Terry Riley, båe kjende som forløparane til den musikalske retninga som i ettertid er vorten kalla «minimalismen». Jon Hassell spelte mellom anna på Terry Rileys legendariske verk In C, og han vart sentral i La Monte Young og Marian Zazeelas Dream House kunst- og musikkprosjekt.

Dei tre vart også elevar av den indiske songaren og guruen Pandit Pran Nath, som har hatt stor innverknad på den seinare musikken deira, gjennom disiplinert øving og gjennomgang av dei rytmiske og melodiske strukturane i den indiske ragamusikken.

Solodebut

I 1977 solodebuterte Jon Hassell, 40 år gamal, med albumet Vernal Equinox – eit album som forutan å hente mykje frå ragatradisjonen, var influert av gamal tradisjonsmusikk frå Indonesia, Vest-Afrika og Sør-Amerika, men også meir moderne uttrykk som Miles Davis’ elektriske fusion, Europeisk samtidsmusikk og det nyaste innan moderne elektronikk og sjølvutvikla lydeffektar.

Det verkelege gjennombrotet kom tre år seinare gjennom samarbeid med Brian Eno og albumet Fourth World, Vol 1: Possible Musics frå 1980. Her introduserer Hassell tydeleg musikkfilosofien sin med stor respekt for ulike tradisjonar og miksar stilartar ein ikkje skulle tru høyrde saman i utgangspunktet. Gjennom ei tilsynelatande utenkjeleg kopling av instrumentering og sampling utvikla han ei heilt ny klangverd, som likevel kjennest heilt naturleg for lyttaren.

Eg var så heldig å få oppleva ein konsert med Jon Hassell for nokre år sidan, og etter konserten snakka han litt om eigne tankar kring melodisk improvisasjon, og om måtar å tenkja frasering på. Han brukte då biletet av eit blad som fell mot bakken, korleis det snur og vender seg, vert teke av vindkast og slyngjer seg i uventa retningar, før det landar elegant ein eller annan stad som er umogleg å føresjå.

Eg gløymer aldri dette enkle biletet, eit glimt inn i tenkjemåten til ein eineståande improvisator.

Stein Urheim

Stein Urheim er musikar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Trompetisten Jon Hassell, ein av dei mest nyskapande og særprega musikarane i moderne tid, har ein signatur og klang i trompettonen sin som gjer at ein kan kjenne han att før han i det heile har spelt ferdig ein frase. Han var tidleg ute med å slå saman musikkuttrykk i utenkjelege kombinasjonar til det han kalla Fourth World, ein futuristisk musikkvisjon og filosofi som har hatt stor påverknad på moderne elektronisk musikk.

No er han vorte 81 år gamal og er klar med fyrste album i ein ny trilogi, Listening To Pictures.

Studium

Hassell er fødd og oppvaksen i Memphis Tennessee, og han fekk mykje av den fyrste musikalske påverknaden derifrå, mellom anna frå jazzmusikarar som Stan Kenton og som trompetist i storband. Som ung reiste han til New York og studerte komposisjon. Der kom han i kontakt med ein studentkrins som etter kvart fekk han til å søkja seg vidare til det avantgardistiske komponistmiljøet i Europa, og eit toårsstudium hos samtidskomponisten Karlheinz Stockhausen i Köln. Attende i USA vart han på slutten av 1960-åra ein del av sirkelen kring La Monte Young og Terry Riley, båe kjende som forløparane til den musikalske retninga som i ettertid er vorten kalla «minimalismen». Jon Hassell spelte mellom anna på Terry Rileys legendariske verk In C, og han vart sentral i La Monte Young og Marian Zazeelas Dream House kunst- og musikkprosjekt.

Dei tre vart også elevar av den indiske songaren og guruen Pandit Pran Nath, som har hatt stor innverknad på den seinare musikken deira, gjennom disiplinert øving og gjennomgang av dei rytmiske og melodiske strukturane i den indiske ragamusikken.

Solodebut

I 1977 solodebuterte Jon Hassell, 40 år gamal, med albumet Vernal Equinox – eit album som forutan å hente mykje frå ragatradisjonen, var influert av gamal tradisjonsmusikk frå Indonesia, Vest-Afrika og Sør-Amerika, men også meir moderne uttrykk som Miles Davis’ elektriske fusion, Europeisk samtidsmusikk og det nyaste innan moderne elektronikk og sjølvutvikla lydeffektar.

Det verkelege gjennombrotet kom tre år seinare gjennom samarbeid med Brian Eno og albumet Fourth World, Vol 1: Possible Musics frå 1980. Her introduserer Hassell tydeleg musikkfilosofien sin med stor respekt for ulike tradisjonar og miksar stilartar ein ikkje skulle tru høyrde saman i utgangspunktet. Gjennom ei tilsynelatande utenkjeleg kopling av instrumentering og sampling utvikla han ei heilt ny klangverd, som likevel kjennest heilt naturleg for lyttaren.

Eg var så heldig å få oppleva ein konsert med Jon Hassell for nokre år sidan, og etter konserten snakka han litt om eigne tankar kring melodisk improvisasjon, og om måtar å tenkja frasering på. Han brukte då biletet av eit blad som fell mot bakken, korleis det snur og vender seg, vert teke av vindkast og slyngjer seg i uventa retningar, før det landar elegant ein eller annan stad som er umogleg å føresjå.

Eg gløymer aldri dette enkle biletet, eit glimt inn i tenkjemåten til ein eineståande improvisator.

Stein Urheim

Stein Urheim er musikar og fast skribent i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

Foto: Kalkmalerier.dk

Kultur
Ottar Grepstad

Skriveskule ved Nilen

Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis