Jazz / Samtids­musikk

Susanna:

Medita­tions on Love

Susanna, vokal, modifisert piano, mellotron, hammondorgel og synth; Juhani Silvola, programmering, modifisert piano, synth, hammondorgel, mellotron, paukar, xylofon, vibrafon og perkusjon; Morten Barrikmo, klarinett, bassklarinett og kontrabassklarinett; Harald Lassen, saksofon og fløyte, piano og synth; Sarah-Jane Summers, fiolin og bratsj; Ane Marthe Sørlien Holen, perkusjon, paukar og xylofon; Dag Erik Knedal Andersen, trommer og perkusjon. SusannaSonata

Susanna feirar 20-årsjubileum som artist med ti nye låtar og sjølvskrivne tekstar. Ho har lagt bak seg nokre år der ho i stor grad har tonesett dikt av Charles Baudelaire, framført dette på konsert og gjeve ut tre plater med materialet. Meditations on Love er ein treffande tittel. Uansett tekstleg motiv og tematikk er uttrykket prega av ei meditativ grunnstemning.

I 2011 gav ho ut albumet Jeg vil hjem til menneskene, der ho sette tonar til dikt av Gunvor Hofmo. Etter mitt syn er dette den beste plata Susanna har gjeve ut så langt. Meditations on Love har eit klart slektskap til denne utgjevinga, først og fremst med den gjennomgåande melankolien, men også ved at Susanna som Hofmo er fascinert av mørkeret og natta både konkret og i overført tyding. Tydelegast kjem dette fram i «Black Heart», men også i den repetitive «Where Has The Love Gone».

Musikken er melodisk, om ikkje i ein tradisjonell songleg forstand. Både tekst og musikk er prega av repetisjonar der minimalistiske endringar blir lagde inn og skapar ny meining. Det transparente lydbiletet er prega av ei fin avstemming mellom dei akustiske og dei elektroniske delane av instrumentariet.

Her er ikkje mykje rom for improvisasjon, men orkestermedlemene er alle med på å setja ein personleg farge på eit gjennomført heilskapleg uttrykk. Susanna har gjeve oss ei minnerik 20-årsgåve.

Lars Mossefinn

Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.