Røft og lunt på same tid
Bandet til Ingebrigt Håker Flaten har mange flotte kvalitetar.
Ingebrigt Håker Flaten hyllar trompetaren Jaimie «Breezy» Branch på albumet som er kalla opp etter henne.
Foto: Ziga Koritnik
Jazz
Ingebrigt Håker Flaten (Exit) Knarr:
Breezy
Erik Kimestad Pedersen, trompet; Mette Rasmussen, altsaksofon; Karl Hjalmar Nyberg, tenor- og sopransaksofon; Oscar Grönberg, piano; Jonathan F. Horne, gitar; Ingebrigt Håker Flaten, bass; Olaf Moses Olsen, trommer; Joakim Rainer Petersen, synth (4,5); Oddrun Lilja Jonsdottir (3).Sonic Transmissions Records
(Exit) Knarr var tittelen på tingingsverket som Ingebrigt Håker Flaten leverte til Vossa Jazz i 2021. Med den nye utgjevinga, Breezy, har han halde på verktittelen som bandnamn, og besetninga er delvis som i 2021. Plata er ei hylling til den amerikanske trompetaren Jaimie «Breezy» Branch, som Flaten spelte saman med ein heil del. Ho døydde brått for vel to år sidan.
Uansett kva som skjer rundt han, uansett kva tempo og uansett kor han er på gripebrettet, så er Flaten klokkeklar i lydbiletet med ein kombinasjon av solid autoritet og lun sving. Eg har alt spelt plata tallause gonger og kjem attende til nettopp denne fascinerande leiarskapen.
Komponistpotensialet viste han tydeleg på nemnde tingingsverk, og her følgjer han opp med fem nye låtar som i tillegg til eigenverdien også er «utskytingsrampar» for mange sterke solistiske bidrag. Nettopp denne kombinasjonen av det skrivne og det improviserte, der ensemblet ofte skapar eit dramatisk skiftande bakteppe til djerve solistiske ytringar, er med på å gjera plata til ei kjelde til stadig nye oppdagingar. Både i stil og temperament varierer dei solistiske bidraga sterkt, og det gjev ikkje meining å dra fram den eine framfor den andre.
Flaten er tydeleg forankra i ein moderne amerikansk jazztradisjon som utvikla seg på 1960-talet med eit tyngdepunkt i Chicago, men han søkjer også inspirasjon frå afrikansk musikk. Han kombinerer det tilbakelente med det på tåballane aggressive. Flaten held lydarane i ande.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Ingebrigt Håker Flaten (Exit) Knarr:
Breezy
Erik Kimestad Pedersen, trompet; Mette Rasmussen, altsaksofon; Karl Hjalmar Nyberg, tenor- og sopransaksofon; Oscar Grönberg, piano; Jonathan F. Horne, gitar; Ingebrigt Håker Flaten, bass; Olaf Moses Olsen, trommer; Joakim Rainer Petersen, synth (4,5); Oddrun Lilja Jonsdottir (3).Sonic Transmissions Records
(Exit) Knarr var tittelen på tingingsverket som Ingebrigt Håker Flaten leverte til Vossa Jazz i 2021. Med den nye utgjevinga, Breezy, har han halde på verktittelen som bandnamn, og besetninga er delvis som i 2021. Plata er ei hylling til den amerikanske trompetaren Jaimie «Breezy» Branch, som Flaten spelte saman med ein heil del. Ho døydde brått for vel to år sidan.
Uansett kva som skjer rundt han, uansett kva tempo og uansett kor han er på gripebrettet, så er Flaten klokkeklar i lydbiletet med ein kombinasjon av solid autoritet og lun sving. Eg har alt spelt plata tallause gonger og kjem attende til nettopp denne fascinerande leiarskapen.
Komponistpotensialet viste han tydeleg på nemnde tingingsverk, og her følgjer han opp med fem nye låtar som i tillegg til eigenverdien også er «utskytingsrampar» for mange sterke solistiske bidrag. Nettopp denne kombinasjonen av det skrivne og det improviserte, der ensemblet ofte skapar eit dramatisk skiftande bakteppe til djerve solistiske ytringar, er med på å gjera plata til ei kjelde til stadig nye oppdagingar. Både i stil og temperament varierer dei solistiske bidraga sterkt, og det gjev ikkje meining å dra fram den eine framfor den andre.
Flaten er tydeleg forankra i ein moderne amerikansk jazztradisjon som utvikla seg på 1960-talet med eit tyngdepunkt i Chicago, men han søkjer også inspirasjon frå afrikansk musikk. Han kombinerer det tilbakelente med det på tåballane aggressive. Flaten held lydarane i ande.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans journalist og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement