JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Den vanskelege, men nødvendige venskapen

I vårt sted byr på fint samspel i ein rik og lågmælt tekst, som kunne tent på å bli kutta litt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Foto: Den Nationale Scene

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Skodespelarane er plasserte i ein kvit kube.

Foto: Den Nationale Scene

2682
20240913
2682
20240913

Den Nationale Scene/ Teaterkjelleren

Arne Lygre:

I vårt sted

Regi: Mari Vatne Kjeldstadli
Scenografi: Sven Haraldsson
Lysdesign: Anne E. Bergendahl
Komponist: Guro Moe

Nest etter Jon Fosse er Arne Lygre den fremste samtidsdramatikaren vår. Med ein omfattande produksjon har han vunne seg eit betydeleg namn i internasjonalt teater. I vårt sted har alt skaffa han Ibsenprisen og Heddaprisen og er kanskje det beste Lygre har levert til denne tid.

Med dette stykket borar forfattaren djupt i temaet venskap og dei ulike formene og retningane det kan ta. Tre kvinner – den aldrande Astrid (Marianne Nielsen), den middelaldrande Sara (Kjersti Elvik) og den unge Eva (Susann Bugge Kambestad) – er på ulike vis knytte til kvarandre. Medan Astrid har ein vaksen son, er dei to andre kvinnene barnlause. Astrid og Eva har ein lang venskap bak seg, men då Eva trong ein pause, kom Sara inn.

Det skal mindre til for å skape sjalusi og rørsle. Frå scenen får vi presentert eit i og for seg stille relasjonsdrama med vekslande posisjonar og konstellasjonar, ei og anna verbal stikkpille og innblikk i kva einsemd, avhengnad og fråvær av kjærleik kan bety. Det handlar også om å bli sett, forstått og elska. Stykket er replikktungt, men samtalane om liv og sakn, familie og kvardag, svik og tilgiving, sjølvinnsikt og sjølvkritikk vitnar om mykje menneskekunnskap hos Lygre. Men så er jo dette tematikk denne forfattaren har arbeidd med før.

Tittelen I vårt sted peikar mot kor lett vi kan bli skifte ut, og korleis slike endringar kan snu opp ned på heile biletet. Nett det skjer etter pausen. Maktbalansen er skjør, og desse kvinnene veit det. Men dialogen som så følgjer, kjennest i lengste laget og litt repeterande.

Tematikken er elegant turnert av dramatikaren og overtydande tolka av det kvinnelege førstelaget på Den Nationale Scene, som veit å ta vare på alle nyansane i stykket. Dei tre skapar truverdige skikkelsar med individuelle og ærlege reaksjonar på det som skjer med og kring dei. Og regissør Kjelstadli ser til at framsyninga aldri blir hektisk, men flyt i ein fin rytme.

På teateret har Sven Haraldsson plassert aktørane i ein heilt kvit kube, som lysdesignar Bergendahl på nesten umerkeleg vis gir stadig skiftande fargenyansar. Det fungerer framifrå og gjer dette til ei framsyning som fungerer godt på alle nivå og skapar ein sjeldan fin einskap, der Guro Moes forsiktige tonar aldri får ta kommandoen, men stille antyde kva vi er vitne til.

 Jan H. Landro

 Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Den Nationale Scene/ Teaterkjelleren

Arne Lygre:

I vårt sted

Regi: Mari Vatne Kjeldstadli
Scenografi: Sven Haraldsson
Lysdesign: Anne E. Bergendahl
Komponist: Guro Moe

Nest etter Jon Fosse er Arne Lygre den fremste samtidsdramatikaren vår. Med ein omfattande produksjon har han vunne seg eit betydeleg namn i internasjonalt teater. I vårt sted har alt skaffa han Ibsenprisen og Heddaprisen og er kanskje det beste Lygre har levert til denne tid.

Med dette stykket borar forfattaren djupt i temaet venskap og dei ulike formene og retningane det kan ta. Tre kvinner – den aldrande Astrid (Marianne Nielsen), den middelaldrande Sara (Kjersti Elvik) og den unge Eva (Susann Bugge Kambestad) – er på ulike vis knytte til kvarandre. Medan Astrid har ein vaksen son, er dei to andre kvinnene barnlause. Astrid og Eva har ein lang venskap bak seg, men då Eva trong ein pause, kom Sara inn.

Det skal mindre til for å skape sjalusi og rørsle. Frå scenen får vi presentert eit i og for seg stille relasjonsdrama med vekslande posisjonar og konstellasjonar, ei og anna verbal stikkpille og innblikk i kva einsemd, avhengnad og fråvær av kjærleik kan bety. Det handlar også om å bli sett, forstått og elska. Stykket er replikktungt, men samtalane om liv og sakn, familie og kvardag, svik og tilgiving, sjølvinnsikt og sjølvkritikk vitnar om mykje menneskekunnskap hos Lygre. Men så er jo dette tematikk denne forfattaren har arbeidd med før.

Tittelen I vårt sted peikar mot kor lett vi kan bli skifte ut, og korleis slike endringar kan snu opp ned på heile biletet. Nett det skjer etter pausen. Maktbalansen er skjør, og desse kvinnene veit det. Men dialogen som så følgjer, kjennest i lengste laget og litt repeterande.

Tematikken er elegant turnert av dramatikaren og overtydande tolka av det kvinnelege førstelaget på Den Nationale Scene, som veit å ta vare på alle nyansane i stykket. Dei tre skapar truverdige skikkelsar med individuelle og ærlege reaksjonar på det som skjer med og kring dei. Og regissør Kjelstadli ser til at framsyninga aldri blir hektisk, men flyt i ein fin rytme.

På teateret har Sven Haraldsson plassert aktørane i ein heilt kvit kube, som lysdesignar Bergendahl på nesten umerkeleg vis gir stadig skiftande fargenyansar. Det fungerer framifrå og gjer dette til ei framsyning som fungerer godt på alle nivå og skapar ein sjeldan fin einskap, der Guro Moes forsiktige tonar aldri får ta kommandoen, men stille antyde kva vi er vitne til.

 Jan H. Landro

 Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Sigrun Slapgard er forfattar og journalist og har skrive ei rekkje kritikarroste biografiar og dokumentarbøker, særleg om sterke kvinnelagnader.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Frikjend av Slapgard

Alle var på fornamn med statsministerektefellen Werna Gerhardsen på 1950-talet. Også KGB.

ArildBye
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.

Foto: Chess.com

Kunnskap
Atle Grønn

Skandaleduellen

«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Klår kulokk

Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis